Sigbjørn Johnsen trenger ikke gå over bekken etter vann i kampen for å få oss til å arbeide mer. Han kan begynne med å overtale LO om nødvendigheten av å myke opp holdninger til arbeidstid og la folk jobbe 120 prosents stilling, for eksempel
Regjeringens perspektivmelding som legges fram i dag er ikke noe valgkampmanifest. Folk flest vil ha høyere lønn og mer fritid. Dette går ikke i hop lenger, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Han vil ha oss til å jobbe 100 timer mer i året og utsette pensjonen noen år. Hvis det ikke skjer, må enten skattene økes eller det må kuttes i velferdsordningene. Det siste unngår vi neppe selv om vi skulle lykkes i å få folk til å jobbe mer.
Perspektivmeldingen drøfter viktige utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi og offentlige finanser de neste 50 årene. Konsekvensene av at vi lever lenger, står sentralt. Det samme gjør vekstevnen i norsk økonomi.
Det største problemet vi står overfor, er at andelen yrkesaktive stuper samtidig som velferdsstaten eser ut. I 2060 vil antall eldre over 65 år utgjøre 25 prosent av befolkningen – i 2010 utgjorde samme gruppe kun 15 prosent. Fra og med i år og i hvert av de neste 12 årene vil det i gjennomsnitt bli 21.100 flere som er eldre enn 67 år. I forrige 12-årsperiode – mellom 2001 og 2013 – økte antallet over 67 år med 7500 i året, mens det i perioden 1989 – 2001 ble 200 færre eldre i året, viser tall fra nasjonalregnskapet.
Dobbelt effekt
En rapport analyseselskapet Ny Analyse gjorde for Telenor i fjor, bekrefter tidligere anslag om at antall personer over 67 år i Norge vil vokser fra ca 640.000 i 2011 til drøyt 1 million i 2030. Dette tilsvarer en vekst på nesten 60 prosent.
– I kommuner med stor fraflytting, vil eldrebølgen gi dobbel effekt. I enkelte kommuner vil hver tredje innbygger være over 67 år i 2030, sier sjeføkonom Terje Strøm i Ny Analyse til Ukeavisen Ledelse. Ifølge analyseselskapet slår denne doble effekten sterkest inn i små kommuner, og særlig i Nord-Norge.
– 17 av de 20 kommunene med størst utfordringer knyttet til dette, finner vi i de tre nordligste fylkene, påpeker Strøm
Norske arbeidstakere jobber for lite – for eksempel 10 prosent mindre enn islendingene. Men dersom norske kvinner – som jobber i snitt 30,8 timer per uke – jobber to timer mer i uken, er vi på islandsk nivå. Dessuten faller den norske produktivitetsveksten, som har vært blant verdens beste siden 1990-tallet.
Mens det i 1970 arbeidet 278.000 mennesker innen offentlig forvaltning, er det i dag sysselsatt 790.000 i samme sektor. Utviklingen av velferdstjenestene er årsaken til denne enorme veksten. Vi vil mangle nesten 80.000 ansatte innen helse- og omsorgstjenester i 2035, dersom man ikke setter inn drastiske tiltak
– Jeg forventer at Perspektivmeldingen bidrar til en kraftig realitetsorientering i forhold til de enorme arbeidskrafts utfordringer vi står overfor. Vi kan ikke fortsette med å tro at vi har en Sareptas krukke med penger som vil løse alle utfordringer, sier viseadministrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten. Hun tar over direktørstolen i arbeidsgiverforeningen i mars. Bratten er utålmodig når det gjelder grep for å sikre nok hoder og hender i fremtiden.
Ikke pålagt overtid
Å pålegge folk å jobbe flere timer i uken, sitter langt inne. Men det kan bli aktuelt om noen år. Først bør en forsøke å få ned sykefraværet, få flere som vil arbeide deltid til å øke stillingsprosenten og få folk til å vente med å ta ut pensjon. Det er også på tide å tenke nytt om hvor mye folk kan og vil arbeide. I dag har Arbeidsmiljøloven alt for strenge bestemmelser om hvor mye det er lov å jobbe. Diskusjonen om arbeidstid henger seg alt for fort opp i en diskusjon om hvor mye overtid arbeidsgiver skal kunne pålegge. Arbeidsgiver bør ikke kunne pålegge mer overtid enn i dag. Mange mennesker er i en livssituasjon der ikke kan eller bør arbeide mer enn vanlig arbeidstid. Men det er mange som er i en livsfase der de gjerne vil jobbe mer. Det bør være mulig å bli ansatt i 120 prosents stilling. Å jobbe nærmere 50 timer er ikke noe problem for mange. La dem jobbe. Samfunnet trenger denne arbeidsinnsatsen. Vi bør slutte å være så bekymret for at arbeidsgivere presser noen til å arbeide mer enn de ønsker.
Det bør også bli større mulighet til å avtale individuelle vaktordninger. En del foreldre som er skilt jobber gjerne annen hver helg. Det er det beste både for dem og barna. Men det bryter mot tariffavtalen. Slik kan vi ikke ha det. Ansatte må i sterkere grad framstå som individer, ikke som et kollektiv med standardløsninger, selv om de er organisert.
Vi trenger en revisjon av Arbeidsmiljøloven der arbeidstakere gis rett til selv å velge hvor mye en vil jobbe og når en vil jobbe, selvsagt innenfor de rammer arbeidsgiver trekker opp. Sigbjørn Johnsen trenger ikke gå over bekken etter vann. Han kan begynne med å overtale LO om nødvendigheten av å myke opp deres holdninger til arbeidstid.