Mangel på kvinnelige krigere

Å innføre verneplikt for kvinner oser det politisk korrekthet av, men i praksis betyr det null. Forsvaret trenger ikke disse kvinnene, bare de få som vil bli gode krigere

Valgkomiteen i Arbeiderpartiet går ikke inn for å innføre verneplikt for kvinner, men mediene kan fortelle at det går i retning av at landsmøtet i Ap vil gå inn for det. Forrige helg vedtok Venstre å innføre verneplikt for kvinner.

Argumentet for at kvinner og menn skal likestilles på dette området, er at det ikke tar seg ut at det skal være mennenes oppgave å forsvare landet. Likestillingsidealet betyr at i en tilspisset situasjon skal kvinner ta like mange liv som menn. Det skal ikke være forskjell på menn og kvinner. Det er slutt på den tiden – og den tenkningen – at mennene dro i krigen, mens kvinnene var hjemme og tok seg av barn og familie. Slik er heller ikke verden lenger, ikke her i landet. Men det finnes nok av steder i verden hvor det fortsatt er slik at regelen er at mennene drar i krigen, mens kvinnene er hjemme.

Det er åtte prosent kvinner i forsvaret. Målet er 20 prosent kvinner. Det har politikerne bestemt. Siden 1984 er det i alt blitt gjennomført 198 ulike tiltak for å øke kvinneandelen, kunne Klassekampen fortelle for en måned siden. De rødgrønne har intensivert arbeidet siden 2007, men kvinner flest er tydeligvis fryktelig lite interessert i å krige.

Da skulle en tro at både Forsvaret og politikerne ville ta konsekvensen av det, ta det litt mer piano og la utviklingen gå sin gang. Den går i riktig retning, med museskritt riktignok.

Istedenfor slår en på stortromma. For virkelig å vise hvor viktig det er at kvinnene vil forsvare landet på lik linje med menn, går det nå i retning av å innføre verneplikt for kvinner. Det blir en gedigen papirbestemmelse, en markering av et prinsipp – og etter en viss til demonstrasjon av avmakt fordi de ikke kommer til å føre til at flere kvinner går inn i Forsvaret.

Det er allerede innført sesjonsplikt for kvinner. Kvinner har også samme rettigheter som menn til å søke stillinger og melde seg til førstegangstjeneste. Det er plikt det nå er snakk om. En plikt til å forsvare landet ved å utdanne seg for krig, slik det er for mennene.

I praksis vil det ikke bety noe som helst, for allmenn verneplikt er i realiteten avskaffet. Politikerne vil bare ikke vedta det. I dag han vi 60 000 vernepliktige, men det er under 20 prosent som avtjener verneplikten. Å ta et år i forsvaret er i praksis frivillig.

Vi tar oss ikke råd til å utdanne alle vernepliktige til å bli soldater. Grunnen er at vi ikke lenger har et tradisjonelt invasjonsforsvar basert på at mange går rundt med AG 3. Vi har et spesialisert innsatsforsvar som ikke kan basere seg på førstegangstjeneste. Forsvaret trenger ansatte som kan betjene moderne våpen.

Kvinner kan gjøre en utmerket innsats i Forsvaret. De som melder seg er motiverte og dyktige. Kvinner kan om de vil nær sagt på alle de områder hvor menn dominerer. Men kvinner flest er lite interessert i å bli lært opp til å bli gode krigere.

Slik synes ikke politikerne det bør være. Det bryr kvinner seg fint lite om.