Høyre-øks mot byråkratiet

Med Erna Solberg som statsminister vil det bli kutt i byråkratiet fordi hun vil ta sjansen på å delegere mer makt nedover i systemet. Det har velgerne sans for.

Når Erna Solberg i dag taler til partiets landsstyre, vil hun gå løs på byråkratiet. Dagsavisen skriver at hun vil ha færre departementer, legge ned fylkeskommunene, slå sammen en rekke kommuner og gi dem større selvstyre uten innblanding fra staten og forenkle Plan- og bygningsloven. Nestleder Bent Høie har gitt beskjed om at de fire helseforetakene vil ha sett sine siste dager om Høyre kommer til makten. Hvis også Frp skulle vinne fram med å legge ned et direktorat eller to, snakker vi om en aldri så liten byråkratisk revolusjon.

Nøkkelen til et redusert byråkrati er å la ulike aktører, kommuner og etater i større grad gjøre som de vil. Det betyr at lover og regler må endres. Sentral styring øker byråkratiet. Da sitter det gjerne noen på toppen som skal forvalte en lov med forskrifter og regler, passe på at det som er bestemt skjer i praksis gjennom rapportering og gi signaler nedover i systemet om hva og hvordan ting skal og bør gjøres.

Kilden

Den andre kilden til økt byråkrati er et organ. Med en kommune, et departement, en etat eller en organisasjon vokser det etter hvert fram en administrasjon. Denne administrasjonen blir utsatt for forventninger om hva en kan og bør gjøre. For å få gjort det noen ber om eller det en selv ser bør gjøres, peker administrasjonen på behovet for flere stillinger. Slik eser byråkratiet ut. Noe av det enkleste her i verden er å skaffe oppgaver til en byråkrat.

Jernbaneverket er det siste eksempelet på en byråkrativekst uten kontroll. I de åtte årene de rødgrønne har styrt, har antallet ansatte økt med 1000, men det blir ikke utført mer vedlikehold. I Jernbaneverket er sikkert alt på stell. Der husker de sikkert på å arkivere både e-poster og sms-er. Alle regler blir fulgt til punkt og prikke. Problemet er at ressursene går til systemet, ikke til sårt tiltrengt vedlikehold.

Klarer Erna Solberg å redusere byråkratiet i Jernbaneverket med for eksempel 10 prosent – omlag 400 stillinger? Det spørs, for når det gjelder styring av etater, representerer ikke Høyre et alternativt syn. Her er de veldig opptatt av å skille mellom bestillere og utførere i beste New Public Management (NPM)-tradisjon. Det blir ikke mindre byråkrati av konkurranseutsetting. Det kan fort bli mer. Så en skal vite at det er mye å spare på det før en driver igjennom NPM-tenkningen over alt. Det er den som fører til at det fort kan bli en håndfull personer som blir involvert for å skifte en lyspære.

Et barn av NPM

Jernbaneverket er et barn av NPM. Det var ikke godt nok med gode, gamle NSB. NSB skulle bare ha ansvar for tog og passasjerer, Jernbaneverket skulle ha ansvaret for skinner, kjørelys og den slags og Jernbanetilsynet skulle passe på at alt gikk riktig for seg. Den konkurranseutsettingen Jernbaneverket skulle drive med er det blitt fint lite av. Grunnen er at det bare vil bli surr med fler aktører på skinner når det stort sett bare er ett spor og det lider under mangel på vedlikehold. Men vi har da Flytoget til Gardermoen som riktignok er blitt bekymret over at hardere konkurranse fra NSB om å frakte reisende til og fra Gardermoen. Med NSB er prisen nesten det halve. Det hadde vært langt rimeligere om NSB hadde hatt ansvaret for både for drift, skinner og signalanlegg. Det er nok for seint.

Når Erna Solberg vil få redusert byråkratiet, skyldes ikke det at hun representerer en helt annen styringsfilosofi enn de rødgrønne. Men hun våger å ta grep – slå sammen, legge ned, delegere makt, redusere lover. Aps problem er at de ikke våger. De er fanget av det systemet de har videreutviklet gjennom åtte år.

Både i skoler og sykehus klages det over mer byråkrati. Erna Solberg sier hun skal gjøre noe med det også. Så langt har hun ikke kommet med forslag til tiltak som gjør at det vil skje.

Ennå har de rødgrønne muligheten til å gjøre endringer i politiet som vil gi en mer effektiv og handlekraftig etat. Denne uken legges det fram en utredning om organiseringen av politietaten. Det er uklart om Erna Solberg og Jens Stoltenberg vil skille vei også når det gjelder hvordan politiet skal styres. For å gi troverdighet til sin plan om å redusere byråkratiet, bør Solberg gå inn for å delegere større ansvar også for å prioritere ressursene nedover i systemet. Da vil kanskje en del steder prioriterer annerledes enn det politikerne ser for seg. Det er beviset på at man faktisk har svekket byråkratiet til fordel for å gi økt ansvar og handlekraft til dem som sitter nærmest alle oppgavene som skal løses og målene som skal nås.