Når Fremskrittspartiet er blitt Venstre og Kristelig Folkepartis nye samarbeidspartner, må de leve med partiets innvandringsretorikk og heller tenke løsninger knyttet til de problemene Frp løfter fram.
– Frp bør kurse tillitsvalgte i hvordan man skal omtale medmennesker, mener Venstres Abid Raja. Bakgrunnen er den siste ukens uttalelser fra Christian Tybring-Gjedde som ikke synes «snikislamisering» er et helt håpløst ord å bruke. Det er en temmelig arrogant holdning Raja inntar. Han mener tydeligvis det er han som vet hva slags ord og utrykk som skal brukes i innvandringsdebatten. De ord Raja og Tybring-Gjedde bruker avdekker at det er et hav av uenighet mellom dem. Det fører ingen steds hen å være så opptatt av begreper, hvis man ikke knytter det til saklig uenighet. Frp har i årevis blitt kritisert for sin innvandringspolitikk, mens de har vunnet gjenklang hos befolkningen. Ap har justert kursen og vi fører en strengere asylpolitikk i dag enn for åtte år siden.
Tybring-Gjedde hevder innvandringen «ødelegger» den norske kulturen. Det synes Raja og mange med han er forferdelig å høre på. I vinter fikk vi en debatt om hva er norsk kultur er. Interessant nok, men det er ikke det saken handler om. Tybring-Gjedde bruker «ødelegger» for å peke på nødvendigheten av å føre en mer restriktiv innvandringspolitikk. Færre innvandrere betyr mindre ødeleggelse av kultur, mener han. I tillegg vil han stille strengere krav til de som får asyl om å tilpasse seg den norske kulturen.
Det Tybring-Gjedde har rett i, er at innvandringen endrer kulturer der hvor innslaget av innvandrere i befolkningen er stort. Det er stor forskjell på skoler i Oslo der det knapt er barn med innvandrerbakgrunn og skoler der det kun er får prosent norske. Forskjellene i Oslo mellom øst og vest øker. Utviklingen tyder på at det vil forsterke seg. Der hvor andelen innvandrer er høyt vil utdannelsesnivået være lavere, arbeidsledigheten større, de sosiale problemene økende og sosialhjelpen høyere. Denne utviklingen er en vesentlig årsak til at antallet fattige øker.
Det er lite politikerne kan foreta seg. Frp mener de kan klare å føre en mer restriktiv innvandringspolitikk, men det er ikke enkelt. Grensene er åpne. Flere land godtar ikke å få asylsøkere i retur. Aftenposten skriver i dag at to av tre av de som blir tatt for å smugle narkotika, sendes ikke ut av landet. En del av dem er ureturnerbare. Over halvparten av narkoselgerne søkte asyl. Det kan ta sin tid før en slik søkeprosess blir avklart. De kan ha et beskyttelsesbehov og har finansiert flukten ved å ta med seg litt narkotika. Vil KrF og Venstre være med på at smugling av narkotika skal bety at man ikke får søke om asyl en gang?
Det en enklest kan stramme inn på er kriteriene for familiegjenforening og i praksis gjør det umulig å dra til hjemlandet for å hente en ektefelle.
KrFs Geir Bekkevold sier KrF må snakke med Frp om de ordene Tybring-Gjedde bruker. Det er fåfengt. Tybring-Gjedde snakker som han vil. I dette spørsmålet representerer han store deler av grasrota i partiet. Vårt Land skriver at det er flere tillitsvalgte som er enig med ham. I helgen ga Carl I. Hagen støtte til Tybring-Gjedde.
Partiledelsen i Frp snakker med to tunger. Ketil Solvik Olsen sier «snikislamisering» er et galt ord å bruke. Carl I. Hagen og Kristian Tybring–Gjedde snakker med en annen tunge. En får ikke Siv Jensen til å dele ut munnkurv til Tybring-Gjedde og til andre som hører til den mest innvandringskritiske fløyen i partiet. Det er akseptabelt at de kommer til ordet i det språket Tybring–Gjedde fører. I andre land er retorikken langt skarpere og motsetningene mer uforsonlige.
KrF og Venstre har sagt ja til å støtte en regjering der Frp er med. Da må de være forberedt på at et parti som er mer enn dobbelt så store som dem får gjennomslag for en strengere asylpolitikk. Det er tross alt dette Frps tillitsvalgte er mest oppfatt av å få gjennomslag for.