Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen tenker lønnsomhet og vraker tanker om en fordelingsnøkkel mellom by og distrikt. Derfor kan han forsvare å bruke mer på samferdsel.

Nasjonal Transportplan (NTP), som Stortinget har vedtatt, balanserer hensynet til byene og distriktene. Senterpartiet har prioritert å bekle statsrådsposten i Samferdselsdepartementet nettopp for å sikre distriktenes interesser når milliardene til vei skulle fordeles. Hvis man kun skulle lagt befolkningstetthet og befolkningsøkning til grunn, burde byene – og ikke minst Oslo-regionen – fått økte bevilgninger. Men vei er også politikk. Sp har skaffet økte bevilgninger til distriktene ved å stå hardt på en fast fordelingsnøkkel mellom by og land.

Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen varsler nå en ny kurs. Han sier til Dagens Næringsliv i dag at ekstrasatsingen på samferdsel skal gå til byene, ikke distriktene. Det må vi kunne tolke slik at transportplanen som Stortinget har vedtatt, ligger fast. Regjeringen kan regne med å få Stortinget med på dette, selv om Knut Arild Hareide (KrF) understreker overfor DN at han står inne for prioriteringene i NTP.

Samfunnsøkonomiske kalkyler

Ketil Solvik Olsen sier han vil legge samfunnsøkonomiske kalkyler til grunn for hvor han vi øke investeringene. Hareide mener dette ikke kan være et avgjørende kriterium. Det er jevngodt med å si at flest mulig bør bo i Oslo. Men det er nå her folk bor. Og det er her problemene er størst, særlig innen jernbanen.

Marit Arnstad (Sp) legger seg på samme linje og advarer mot den slags nyttevurderinger som Solvik Olsen vil legge til grunn. Hun vil ikke vike fra balansen i NTP når det er snakk om å øke bevilgningene innen samferdsel.

Vi har fått et nytt eksempel på at KrF og Sp framstår som de to partiene som er mest opptatt av å ivareta distriktenes interesser.

Skåret i gleden

Denne uken kunne NSB-sjef Geir Isachsen glede seg over at folk i økende grad strømmer til NSB. Skåret i gleden er at det begynner å bli et problem. NSB trenger økt kapasitet. Derfor haster det med å få bygget ut to spor på Østlandet og sørge for at skinner og signalanlegg tåler den økende trafikken. Hvis Solvik Olsen lar Isachsen får bestemme hvor han vil bruke noen milliarder ekstra, vil han bruke dem til å utvide kapasiteten inn og ut av Oslo.

En regner med at det fortsatt vil være slik at befolkningsøkningen i årene framover vil være størst på Østlandet. Det er her behovet for å øke kapasiteten på veinettet vil være størst. Vi snakker ikke om å legge til rette for at folk skal kunne kjøre bil til sentrum hver dag. Det er verken samfunnsøkonomisk, miljømessig eller privatøkonomisk lønnsomt. Vi snakker om å sørge for at man kommer seg på jobb i rimelig tid. Ved å sørge for gode kollektive løsninger inn til Oslo, vil en kunne sørge for at folk bosetter seg lenger fra byen. Det er positivt at det går an å bo i Østfold, Vestfold, Buskerud, Hedmark og Oppland og ha sin daglige arbeidsplass i Oslo.

BI-professor Sverre Knudsen sier til DN at det har vært en skjevfordeling av samferdselsinvesteringene i byenes disfavør i hele etterkrigstiden. Han hevder det er en sammenheng mellom hvor medlemmene i Stortingets samferdselskomite har kommet fra og hvor bevilgningene har havnet. Han mener også Finansdepartementet har operert med en for høy kalkulasjonsrente slik at alt for så samferdselsinvesteringer har blitt lønnsomme.

Alternativ finansiering

Ketil Solvik Olsen er alt i gang med å legge til rette for at det kan opprettes et «infrastrukturfond» på 100 milliarder kroner som kan sørge for økte investeringer innen samferdsel. Fondet skal bygges opp over tid. Han varsler at Stortinget neste år vil bli invitert til å fatte vedtak om å opprette fondet og putte inn de første milliardene.

DN kunne i forrige uke fortelle at det er gjort en god del forarbeid i Samferdselsdepartementet for å kunne bygge raskere og skaffe finansiering på andre måter enn ved de årlige bevilgningene over statsbudsjettet. Det betyr at embetsverket raskt kan komme med løsninger som kan presenteres for Stortinget.

Det smaker fugl over Ketil Solvik Olsens satsing. Det er dristig å legge opp til økt bruk av oljepenger innen samferdsel. Solvik Olsen kan forsvare dette med å henvise til at han vil prioritere investeringer som lettest kan forsvares som samfunnsøkonomisk lønnsomme. Ved å prioritere byene kan han forsvare å bruke mer penger.

For de rødgrønne var det en forutsetning at fordelingsnøkkelen mellom by og distrikt skulle ligge fast. Dermed måtte en vær mer tilbakeholdne med hvor mye en kunne bruke. Ulønnsomme investeringer i distriktene hindret lønnsomme investeringer i Oslo-området.

Den tenkningen Solvik Olsen slår til lyd for er mer dynamisk. Det spørs om ikke Jens Stoltenberg ser det, men det er selvsagt den økte pengebruken han kommer til å advare mot.