Boikott av Norwegian

Fagbevegelsen skal ha et kritisk blikk mot det Bjørn Kjos foretar seg, men de må akseptere at selskapet vil ansette fra andre land som har elendige lønns- og arbeidsforhold sammenliknet med det vi er vant med i Norge.

Fagforbundet mener tiden er inne for å boikotte Norwegian. De begrunner det med at selskapet nå ansetter folk som ikke har mer enn 3000 kroner måneden i fastlønn. Når representanter for fagorganisasjonene snakker om hva ansatte tjener, må vi ta det med ei klype salt. Det som utvilsomt er riktig, er at en del av de som Norwegian ansetter eller leier inn på sine utenlandsflyvninger, tjener elendig sammenlignet med ansatte i Norge. Slik må det være. I Norge har vi så høye lønninger at de kun fungerer til innenlands bruk. Vi kan beholde vårt lønnsnivå så lenge vi har store inntekter fra olje og gass. Det varer ikke evig.

Norwegian har bestemt seg for å satse internasjonalt. Det betyr at de må ha et kostnadsnivå som ligger på linje med konkurrerende flyselskaper. Fagbevegelsen gir i alt for liten grad uttrykk for at de forstår dette. Det er mulig de ønsker seg tilbake til den tiden da Norwegian for det meste holdt seg innenlands.

Norwegian sier at kabinansatte i Norwegians datterselskap i Thailand sitter igjen med langt mer enn det som er gjennomsnittslønnen i Thailand. Dette må være utgangspunktet. Det er grunn til å kritisere Norwegian dersom de underbetaler satte ut fra thailandske forhold. Det kan ikke selskapet ha på seg.

Bjørn Kjos er som en hund etter å kutte kostnader. Det er legitimt å gjøre det ved å opprette datterselskaper i andre land som kan utgjøre besetningen på internasjonale ruter. Det som ikke er legitimt, er å ikke respektere norske lover og regler. Selskapet ble i Arbeidsretten i høst dømt for grovt brudd på tariffavtalen i forbindelse med endringer i den kollektive pensjonsavtalen for piloter. Dommen er ikke rettskraftig. Høyesterett har sagt ja til å behandle saken. Vi kan derfor ikke konkludere, men det er grunn til å frykte at Norwegian beveger seg ut i et minebelagt terreng på jakt etter kostnadskutt. Konsernsjef Bjørn Kjos kan ikke i enhver situasjon argumentere med at han bare er opptatt av det som er det beste for selskapet.

Fredag starter tvungen megling mellom pilotenes fagforening Parat og Norwegian. Det er et surt klima mellom partene. Det vil være ødeleggende både for de ansatte og selskapet om de ender opp med en streik. Det er alltid en fare for at det kan skje når forhandlingene preges av misnøye og manglende tillit.

Ledelsen har lagt opp til en omorganisering som innebærer at pilotene kan få høyre lønn ved å flytte over til et nyopprettet bemanningsselskap. Noen få prosenter høyere lønn kan være fristende, men ved å splitte opp selskapsstrukturen i flere arbeidsgiverforhold får fagforeningene mindre slagkraft. Derfor ber fagforeningene folk om å holde seg der de er og ikke la seg friste av høyere lønn.

SAS har i en årrekke slitt med stridigheter mellom ledelsen og de ansatte. Det har roet seg ned de siste årene. Problemene mellom ledelsen og de ansatte har økt på i Norwegian. Dette gjør noe med omdømmet. Så lenge flyene går som avtalt, ser det ut til at pris er avgjørende for de fleste. Prismessig ligger Norwegian bra an i forhold til det kundene forventer.

Ryanair er uglesett i mange miljøer og har et dårlig omdømme. Likevel har de fulle fly til lave priser. Selskapets omstridte sjef, Michael O’Leary, har provosert styresmakter og forbrukerorganisasjoner i Europa med sine uttalelser. Ifølge O’Leary er det bare én ting kundene bryr seg om, og det er lave priser. O’Leary er i ferd med å innse at han har gått for langt, og endrer holdningen både til kunder og ansatte. Det er ikke så mye som skal til.

Fagforbundet vil boikotte både Norwegian og Ryanair. SAS kan jo glede seg over at de framstår som fagbevegelsens foretrukne selskap.