Når regjeringen vil kutte innen landbruk og pressestøtte, vil det selvsagt bety færre aviser og mindre matproduksjon. Statsråder trenger ikke late som om kutt er en slags mirakelmedisin som utløser nyskaping og vekst.
Landbruksminister Sylvi Listhaug vil ha lavere priser på matvarer og redusert støtte til bøndene. Det vil nødvendigvis føre til mindre produksjon av mat her i landet. «Nei, nei», sier regjeringen. Det vil tvinge fram omstilling og nyskaping. Det vil føre til at flere bønder våger å satse på større gårder, og det vil øke produksjonen. Det er i beste fall et lønnlig håp, en tro og et ønske. Det hadde vært bedre om regjeringen hadde sagt rett ut at vi kan leve med mindre matproduksjon og gitt en begrunnelse for det. Da ville vi fått en bedre debatt om det overordnede mål for landbrukspolitikken.
Regjeringen kutter også på kulturfeltet. Her forsøker ikke kulturminister Thorhild Widvey å late som om det nærmest er en fordel for kulturen. Hun prioriterer og vet det vil få konsekvenser.
Widveys overtro
På medieområdet preges Widvey av en overtro på digitaliseringens velsignelser. Hun later til å tro at medier kan effektivisere og spare kostnader som om det var en slags Altinn. Det er mye å spare på digitalisering i det offentlige. Alle politikere snakker med store og optimistiske ord om nødvendigheten av nye IKT-løsninger både her og der. Det er utmerket. IKT gir store muligheter for effektivisering. Slik er det ikke i forbrukermarkedet der aviser befinner seg.
Det er digitalisert til den store gullmedaljen i Kulturdepartementet som i andre departementer. Widvey kan ta seg en tur rundt i eget departement og se om det er blitt mindre papir. I forbindelse med Eivind Tesakers kronikk om negative utviklingstrekk i byråkratiet, ble det pekt på at papiret fortsatt spiller en avgjørende rolle i saksbehandlingen. Det er blitt «både og», papir er foretrukket i mange tilfeller. Kopimaskinene går som aldri før i stat og kommune.
Politikerne later til å tro at folk er i ferd med å forflytte seg fra papiraviser og over til «rimeligere» nettløsninger. Så nå vil regjeringen at mediene skal skynde på og bli moderne, gå fra papir til nett. De vil innføre lik moms for nett og papir. Det vil sette i gang omstilling og innovasjon i bransjen. Da kan en også klare seg med noe mindre pressestøtte. Det er bare positivt å bli litt mindre avhengig av staten, mener kulturminister Thorhild Widvey. Ingen må tro at hun ønsker seg færre aviser. Det budsjettet hun legger fram vil i alle fall ikke føre til at aviser dør, sier hun.
Widvey befinner seg i en politikerskapt virkelighet. Trykk og distribusjon utgjør ikke mer enn ca 20–25 % av kostnadene med å lage en avis. Dette er altså innsparingspotensialet. Hun vil legge åtte prosent moms på papiraviser som det i dag ikke er moms på. Dermed blir innsparingspotensialet enda mindre.
Det som skjer i dag er ikke at abonnenter går over fra å lese papiraviser til å få det samme innholdet i et digitalt abonnement som er litt billigere fordi en sparer trykk og distribusjon. Utviklingen preges av at færre leser papiraviser fordi det er så mye en kan lese på nettet uten å betale. I over 10 når har avisene delt ut innholdet sitt gratis på nettet. Nå forsøker de å ta tilbake det tapte ved å ta betalt for innholdet i en eller annen fasong. Men nettet gir ikke i nærheten de inntektene som papiravisen tidligere ga.
Hvor lenge Dagbladet vil overleve på papir, er ikke godt å si. For tiden faller VGs papiravis brattere enn Dagbladet. VG er markedsleder og soper inn store summer på nettannonser. I nettverdene gjelder det i enda sterkere grad at «the winner takes it all». VG på nett er det ingen fare for.
Først nå klarer Nettavisen å gå med overskudd. De baserer seg kun på annonseinntekter.
Aftenposten mindre lønnsom
Lønnsomheten i Aftenposten synker. De har en fin e-avis som koster betydelig mindre enn papiravisen. De opplyser ikke om hvor mange som abonnerer på e-avisen, men det har lagt fra vært noe rush fra papir til e-avis for å spare noen kroner i året. Det har ikke Aftenposten noe i mot. Inntjeningen på papir er fortsatt best. Men Aftenposten kan ikke fortsette med dagens forretningsmodell. De skal nå lukke nettet og satser på at flere en villige til å betale for å lese nettopp Aftenposten på nett. Det er lagt fra sikkert det blir en suksess.
Klassekampen og Finansavisen har økt opplaget mye i den tiden digitaliseringen har skjedd. De har det til felles at de ikke har gitt bort innholdet sitt gratis på nett. De har satset på papir. Det har gitt en lønnsomhet langt bedre enn på nett.
Kulturminister Thorhild Widvey er ut til å mene at hun vet bedre enn redaktør Bjørgulf Braanen hva som er best for Klassekampen. Det er å satse digitalt. Derfor blir det moms på papiravisen og mindre pressestøtte. Det vil selvsagt sette avisen i fare. Klassekampen kommer til å klare seg. Det blir kronerulling blant landets kapitalister dersom Klassekampen står i fare for å klappe sammen som følge av regjeringens politikk.
Aviser som Dagsavisen og Bergensavisen vil ikke klare seg dersom budsjettet slik de nå foreligger blir banket igjennom og det innføres lik moms på papir og digitalt. Grunnen er at abonnentene ikke er villig til å betale det samme for en e-avis som for en papiravis.
Hvis Dagsavisen og Bergensavisen går inn, kan en spare ca 70 millioner i pressestøtte. Med de 26 millioner en legger opp til å kutte med i forhold til 2013, har en da spart omtrent 100 millioner. Det er det Høyre har sagt de vil kutte pressestøtten med.
Politikerne jobb er å prioritere. Sannsynligvis mener regjeringen vil kan leve med at det blir en håndfull færre aviser her i landet. Det er i alle fall den politikken de legger opp til, selv om de sier noe annet.