Bård Hoksrud og Bill Clinton kom seg levende gjennom sexskandalene, takket være sine ektefeller. Arne Byrkjeflot ser heller ikke ut til å gå til bunns i sin trefoldige utroskap.
Byrkjelo er anklaget for å ha misbrukt sin posisjon som tillitsvalgt. Slikt rammes av loven. Det er lite eller intet som tyder på annet enn at de to har blitt forelsket og latt følelsene ta styringen.
Dårlig dømmekraft
«Jeg har vist dårlig dømmekraft. Jeg har vært utro og har gått inn i et forhold som jeg ikke skulle gått inn i. Jeg legger meg flat og ber om unnskyldning overfor de jeg har såret.» Slik lyder Byrkjeflots syndsbekjennelse i Klassekampens spalter. Nå kjemper han som en løve for sin posisjon som tillitsvalgt, og anklager LO sentralt for å utnytte situasjonen for å bli kvitt ham. Byrkjeflot er i konstant opposisjon til LO-makta på Youngstorget.
I den røde leiren snakkes det ikke om umoral. Det snakkes om sviktende dømmekraft, om et mulig lovbrudd eller i alle fall brudd på spillereglene som gjelder i organisasjonslivet. Byrkjeflots svik er trefoldig: han er utro, og det med en kvinne som er over 30 år ynge enn ham, og de er i hemmelighet elskere innen samme bevegelse. Slikt gjør man bare ikke. Byrkjeflot er enig – i alle fall i ettertid. Det ser ut til at Byrkjeflot er i stand til å vinne tilbake en del av den tilliten han har tapt etter at han i tydelige ordelag ha bedt om unnskyldning. Men LO sentralt har ikke gitt opp å få Byrkjeflot ut. Det kan ende med et ekstraordinært årsmøte som må avgjøre om de har tillit til Byrkjeflot eller ikke.
Hadde Byrkjeflot vært ansatte i en «vanlig jobb», hadde ikke saken kunnet utvikle seg slik. Han er imidlertid tillitsvalgt. Basis for jobben han skal gjøre er tillit. Alle som har jobber de blir valgt til, som politikere for eksempel, lever i et mer utrygt arbeidsforhold enn de som er fast ansatt. Derfor må en i slike sammenhenger hele tiden opptre på en måte som gjør at en beholder tilliten.
Hoksrud i Riga
Det gikk bra med Bård Hoksrud også. TV 2 rapporterer ikke om «standard utroskap». Høsten 2011 la de seg imidlertid på lur i buskene i Riga og avslørte at han en politiker brøt loven om sexkjøp. Politiske kommentatorer var raskt ute med å erklære Hoksrud for politisk død. Arne Strand mente at han ikke ville vise seg på Stortingets talerstol en gang. Hoksrud innrømmet alt, gikk til politiet og forklaret seg, betalte boten og ba kona om unnskyldning. Velgerne ville fortsatt ha ham på Stortinget. I dag er han statssekretær. Den som ble en uvurderlig støtte for ham i krisen, var KrFs leder Knut Arild Hareide. Han hadde tid til samtale og ga støtte. «Bård er et raust menneske man blir glad i. Han er full av hjertevarme. Da føler man også et ansvar for å støtte hverandre når det går tyngre», sa Hareide.
«Jeg skulle aldri ha gjort det, men det var ikke samleie», sa Hoksrud. Det minner litt om verdens mektigte mann, president Bill Clinton som holdt fast på sitt «I did not have sex with that woman». Men Monica Lewinsky visste å fortelle om sigarer og en mann som gikk over streken i sin seksuelle appetitt. I dag har Clinton lagt pinlighetene bak seg og nyter stor anseelse som eks-president.
Når Clinton og Hoksrud kom seg igjennom krisen, skyldes det ikke minst deres ektefeller. De som hadde størst grunn til å hive dem på dør, lot dem få en ny sjanse. Etter hvert aksepterte også omgivelsene den forsoningen som skjedde på hjemmebane.