Rikingene Erna og Angela

For Europas voksende underklasse kan Erna Solberg og Angela Merkel blir stående som representanter for rike land som vil holde de fattige massene nede for å sikre egen rikdom.

Det var upåklagelig god stemning i samtalene Erna Solberg og Angela Merkel hadde denne uken. De to er ideologiske slektninger og er også like som politikertyper. De er jordnære hverdagspolitikere som er opptatt av å handle minst like mye som de snakker. Deres arena er ikke talerstolene, men møterommene. Det er noe solid, traust og nøkternt over dem begge. De bygger tillit fordi ingen mistenker dem for noe annet enn å være dypt forpliktet på den oppgaven de har påtatt seg. Samtidig er de satt til å ivareta sitt lands interesser.

Solberg og Merkel representerer de to landene i Europa som lykkes best. Tyskland har klart å trygge sin egen økonomi, blant annet gjennom upopulære tiltak. Norge er blitt et av verdens rikeste land og har klart å holde igjen når det gjelder bruken av oljemilliardene.

Norge kan stå overfor en omdømmekrise. I Sverige tegnes det for tiden et bilde av Norge som et egoistisk «utenforland» som vil ta imot færrest mulig flyktninger, og et land der suspekte høyrekrefter har fått plass i regjeringen. På nyåret starter forhandlingene om å fornye EØS-avtalen. Her vil Norge møte et krav om en betydelig økning i det såkalte «solidaritetsbidraget». EU vil ha Norge til å putte adskillige milliarder inn i et program til 45 milliarder euro som skal bidra til å få ned den gigantiske arbeidsløsheten blant ungdom. Det vil ta seg dårlig ut om det rike «utenforlandet» Norge ikke vil opptre raust overfor Europas skarer av arbeidsløs ungdom. I EU er oppfatningen at Norge står utenfor EU for å kunne beholde mest mulig av pengene sine selv. Da må vi betale skikkelig for oss for at vi gjennom EØS-avtalen får nye godt av godene i EU.

I denne sammenhengen hører også ostetollen hjemme. For EU handler dette om at rike Norge vil kare til seg mest mulig og gjøre det vanskeligere for landene i Europa som sliter med økonomiske problemer. Europaminister Vidar Helgesen har alt sagt at de vil fjerne ostetollen som de rødgrønne innførte. Han mener det er nødvendig for å skape et godt klima før forhandlingene om EØS starter. Det Helgesen glemmer i farten, er at det er Venstre som avgjør dette, ikke han. KrF har for lenge siden sagt nei til å fjerne tollen. Hvis Venstre i neste uke bestemmer seg for å beholde tollen, går regjeringen på sitt første pinlige nederlag. Dette er en sak Erna Solberg kan trumfe igjennom. Da må hun stille kabinettspørsmål, men det kan hun ikke gjøre i høst. Venstre er heller ikke interessert i å dra det så langt. Hva som blir utfallet, er det ingen som vet.

Erna Solberg og Angla Merkel snakket mest om gassleveranser fra Norge. Tyskland har satset stort på fornybar energi. Sol og vind utgjør i dag 21,9 prosent av det tyske energiforbruket, og andelen stiger stadig. Tyskland er samtidig avhengig av gass fra Norge i mange år framover. Solberg var tydelig på at Tyskland må forplikte seg for en god del år framover dersom Norge skal investere i nye ledninger for å føre mer energi til Tyskland. Alt burde ligge til rette for å finne en løsning her, selv om det er usikkerhet på energiområdet i tiden framover.

Tyskland er vår viktigste handelspartner. Det skjer på grunnlag av EØS-avtalen. Merkel og Solberg vil sette alt inn på denne avtalen skal bestå. Da må Norge øke bidraget betraktelig. Det er ikke noe problem. Det merkes knapt og det skaper ikke noe press i økonomien om Norge sender noen flere milliarder til EU for å bekjempe ungdomsledigheten i Europa.

Erna Solberg har ikke flagget at hun har gitt Angela Merkel råd om hvordan hun skal løse problemene i EU. Der er etter hvert den sterke økonomien i Tyskland blitt et problem. Tyskland har lav arbeidsledighet, lav prisstigning og overskudd på handelsbalansen. Tyskland forlanger at landene i EU som har økonomiske problemer, skal kjøre videre på kuttlinjen. I EU er det en gryende misnøye med at Angela Merkel kjører et løp som er i Tysklands interesse, ikke i de fattige EU-landenes interesser. Merkel anklages for at hun vil beskytte tysk rikdom på bekostning av de mange millioner arbeidsløse i andre land.

Angela Merkel og Erna Solberg står fram som Europas vellykkede søstre. Hvis de kjører for sterkt på sine egne lands snevre interesser, vil de i økende grad framover bli stående som representanter for de rike som ikke vil dele av rikdommen sin for å gi andre mennesker muligheten til å leve et anstendig liv.