Den røde tankesmien

De rødgrønne vil neppe lykkes med å kopiere Civita. Interessemotsetningene er for store og det ideologiske prosjektet for uklart.

LO, Fagforbundet og næringslivlederen Trond Mohn har gått sammen om å finansiere en ny tenketank på venstresiden. Det finnes alt tenketanker på venstresiden, men de fremstår som mygg sammenliknet med elefanten på høyresiden, Civita. Når LO skal tenke, skal det være stort og mektig. En finansiering på 12 millioner kroner er alt på plass. Det er bare begynnelsen, i følge LO-leder Gerd Kristiansen. Hun sier til Klassekampen at ikke bare SV og Senterpartiet må med. Hun vil også ha med miljøbevegelsen, landbruket og fiskeriorganisasjonene. Gerd Kristiansen vil ha med alle hun regner med har eller vil utvikle motstand mot den politikken den nye regjeringen vil føre. For henne er den nye tenketanken Agenda et politisk kamptiltak. Høyre og Frp skal ut av regjeringskontorene. Agenda skal levere tankekraft til dette prosjektet.

Kristiansen sier til Klassekampen at de vil tenke nytt, videreutvikle politikken og bli synlige og relevante for nye velgergrupper. Derfor ønsker hun ser noen «utenfor oss selv» som tør tenke de nye tankene. Så skal LO og de enkelte partiene lage politikk av det. Hun bedyrer at Agenda skal få tenke fritt.

De som skal jobbe i Agenda vil nok kjenne tydelig på hva LO vil at de skal tenke. Det er dette som er dilemma. Hvis mange blir med i den nye tenketanken, vil forventingene til hva slags aktiviteter som skal prioriteres gå i mange retninger. De som putter penger inn i tenketanken, vil forvente å få noen igjen for det.

Tenketanken Civita har blitt en suksess og får noe av æren for at de borgerlige har klart å stable en regjering på beina. Civita har hatt en tydelig ideologisk basis. Kristin Clemet og hennes medarbeidere har vært opptatt av å aktualisere hva en liberalistisk politikk betyr i dag. De har gått tilbake i historien og avdekket høyresidens røtter og pekt på utviklingstrekk framover. Civitas mål har vært en felles borgerlig regjering, fordi de har ment at det er et idelogisk grunnlag for det. Gjennom dialog på basis av kunnskap og ideologi, har de lykkes å bygge en bredere plattform for en borgerlig regjering.

Men det er ikke slik at KrF har «kjøpt hele pakka». KrFs leder, Knut Arild Hareide, har sagt at han ikke oppfatter Civita som en premissleverandør for KrF. KrF har et annet ideologisk utgangspunkt enn Civita. Derfor vil ha ikke sende sine folk dit for ideologiske skolering. Men har selvsagt ikke noe i mot at det også er KrFere som er aktivt med i Civita-sammenheng, fordi de hører til denne fløyen i KrF.

Senterpartiet er i tvil om de skal bli med i Agenda. De bør holde seg unna, fordi Sp ikke er et sosialdemokratisk parti. De har i åtte år funnet det mest formålstjenlig å være i regjering med SV og Ap. Sp er et interesseparti. Deres primære oppgave er å ivareta bøndenes og distriktenes interesser. Det kan gå hardt ut over bønder og distrikter med den politikken som nå skal føres. Slik sett vil den bidra til å svekke Sps eksistensberettigelse. Men det er lite å vinne for Sp ved å skyte midler inn i en tenketank som vil bli dominert av LO og Ap.

Tenketanken Agenda er at de mister sitt ideologiske ankerfeste hvis de er opptatt av å få med alle. Det som kan gi mening er å opprette en tenketank for å aktualisere hva den sosialdemokratiske idetradisjon betyr i dag. Det er slett ikke sikkert det betyr å lage ideologi av den interessepolitikken som LO fører. LO kan ha godt av å bli utfordret av en tenketank.

Sosialdemokratene i EU har store problemer med å oppleves som relevante i forhold til de utfordringene en i dag står overfor. Det hevdes av sosialdemokratiet har utspilt sin rolle. Det er behov for det det tenkes nytt på venstresiden.

Ap er et så stort parti at de burde kunne komme opp med nye tanker selv. De har også Fafo som leverer utredninger og forskningsbasert kunnskap.  Men tenketanker er tidens melodi. Hvis LO og Ap vil spille med, må de gjerne det.