Borgerlig skattesprik

Erna Solberg har all grunn til å gå til kamp mot kostnadsnivået i Norge, men det er ikke flertall i Stortinget for den medisinen hun foreskriver; skattekutt finansiert ved økt oljepengebruk.

NHO varsler dårligere tider for næringslivet neste år, nærmere bestemt for den delen som ikke baserer seg på olje og gass. Grunnen er at etterspørselen internasjonalt ikke er stor nok og at norske produkter taper i konkurransen på grunn av det høye kostnadsnivået i Norge. Erna Solberg mener vi har møtt veggen. I finansdebatten i Stortinget i går var hun tydeligvis bekymret for utviklingen. Hadde det vært opp til Solberg, hadde årets lønnsoppgjør blitt avlyst. Det hadde hjulpet på. Men de som jobber i oljesektoren og i det offentlige, har ingen planer om å moderere seg. Skattelettene neste år er ikke så store at det fører til nevneverdig mer beskjedne lønnskrav.

Finansminister Siv Jensen sa mandag at det ikke er enkelt å lage tiltak for å bedre situasjonen for norsk næringsliv på kort sikt. I dag sier hun til Dagbladet at regjeringen kan innføre skattekutt for næringslivet allerede til våren dersom norsk økonomi tilsier det.

Både Erna Solberg og Siv Jensen snakker om «vekstfremmende skattelettelser» for å styrke norsk økonomi. Jensen framholdt til NRK i går at skattenivået i Norge er for høyt sammenliknet med andre land. Det er en sannhet med modifikasjoner når en for eksempel tar hensyn til at vi i Norge har en lav arbeidsgiveravgift.

Erna Solberg og Siv Jensen har rett i det at skattelettelser er en stimulans for næringslivet. Norge befinner seg ikke på en øy for seg selv. Vi må ta hensyn til hvordan andre land ordner seg på det skattemessige området. Derfor gikk også de rødgrønne inn for å senke selskapsskatten. Det er mye som taler for at den kan reduseres ennå noe mer.

Venstre og KrF gir nå klar beskjed om at de ikke har særlig sans for de «vekstfremmende skattelettelsene» som Høyre og Frp ivrer for. De vil ikke ha store skattekutt finansiert av økt oljepengebruk. Både Venstre og KrF la seg på de rødgrønnes linje i sine alternative budsjetter med hensyn til bruke av oljepenger. Det kunne de gjøre fordi de ikke var opptatt av skattelettelser. Men da budsjettforhandlingene ble avsluttet, var de enige om å bruke 3,9 milliarder flere oljekroner enn de rødgrønne la opp til.

Leder i finanskomiteen, Hans Olav Syversen (KrF) sier til Klassekampen at de ikke vil være med på store skattelettelser. Venstres Trine Skei Grande sier det samme.

Syversen peker på to andre virkemidler han mener har større effekt for bedriftene enn skattelettelser. Han ser for seg at staten bevilger mer penger til bygg og anlegg slik at aktiviteten i denne svært konjunkturutsatte bransjen kan holdes oppe. I tillegg vil ha gi rom for større avskrivinger. Dette vil blant annet kunne stimulere til nyinvesteringer.

Venstre er opptatt av å motvirke todelingen i norsk økonomi og vil ha mer forskning og satsing på grønne næringer. De mener det er bedre enn generell skattelette.

Venstre og KrF har rett. Vil en motvirke todelingen i norsk økonomi, må en velge tiltak som er mest mulig målrettet for de som ikke arbeider innen olje og gass.

Erna Solberg og Siv Jensen ivrer for bedre generelle rammebetingelser for næringslivet. Flertallet på Stortinget vil ha en mer målrettet politikk.

De borgerlige vedtok et budsjett for 2014 i går som de mener angir en ny retning for politikken. Høyre og Frp har vært lydhøre for Venstre og KrF så langt. Det store slaget om den økonomiske politikken vil først stå til høsten.

Siv Jensen forsøker fortsatt å gi inntrykk av at hun er i full gang med å rydde opp etter Sigbjørn Johnsen i Finansdepartementet. Hun kan ikke spille den plata særlig lenger. De rødgrønne hadde flertall og full kontroll med den økonomiske politikken. Siv Jensen har en vanskeligere oppgave. Hun må ganske enkelt konstatere at hun ikke får flertall for den medisinen hun og Erna Solberg vil foreskrive.