Bare litt bedre styring

Eldrebølgen gir Høyre/Frp-regjeringen minimalt handlingsrom. Det blir nok, som Victor Norman sier, kun små justeringer av den politiske kursen.

– Høyre/Frp-regjeringen ønsker bare små endringer i den politiske kursen, men vil vise at de kan styre bedre enn de rødgrønne, sier økonomiprofessor og tidligere statsråd Victor Norman til Dagbladet etter at han i går holdt foredrag på arbeidsgiverforeningen Spekters jubileumskonferanse.

Norman minner om at ingen av de nye statsrådene har vært i nærheten av å antyde at de skal revolusjonere noe. Han mener Erna Solberg først og fremst er opptatt av å vise at de kan styre bedre enn de rødgrønne. Den økonomiske politikken vil i hovedsak ligge fast. Det vil ikke være rom for stor skattelettelser fordi det koster å opprettholde velferdsstaten.

– Hvis regjeringen hadde begynt å rasere velferdsstaten, ville de tapt velgere i stor stil. Men det blir ingen stor endring. Heldigvis hadde jeg nær sagt. Den sosialliberale/sosialdemokratiske enigheten i Norge er så bunnsolid. Både Erna og Siv er godt forankret i den tradisjonen, sier Norman.

Jens Stoltenberg gjentok på konferansen i går at skattelettelser ikke er forenlig med ønske om å opprettholde dagens velferdstilbud. Finansminister Siv Jensens sier til Dagsavisen at det blir for snevert når Stoltenberg setter «vekstfremmende skattelettelser» opp mot velferd. Det er dette debatten kommer til å dreie seg om framover. Når Siv Jensen skal skru sammen budsjettet for 2015, vil hun nok ikke finne løsningen ved å henvise til effekten av de «vekstfremmende skattelettelsene».

Tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen advarte forsamlingen mot en ny «velferdsbombe».

– På sju år blir vi 24.000 flere 80-åringer. Jeg klarer ikke selv å skjønne hvor utfordrende det vil være, sa Hansen og pekte på nødvendigheten av å organisere helsevesenet på en annen måte. Han tar til ordre for å nedsette en kommisjon som kan få politikerne til å ta situasjonen inn over seg.

Politikerne snakker om å tilby bedre kvalitet innen eldreomsorgen. Forventningene til hva helsevesenet skal kunne utrette for oss øker hele tiden. Valgkampen i høst bar preg av politikerne opptrer som om det ikke er grenser for hva som kan finansieres innen helse og omsorg. Men det er ikke penger som vil være det største problemet – det er tilgangen på arbeidskraft.

Den sterke veksten inne olje og gass har krevd stor import av arbeidskraft. Noen av de som har kommet til landet, blir fastboende. Når oljeaktiviteten bygges ned, gjelder det for disse å skaffe seg annen jobb. Hvis ikke vil blir de belastet de offentlige trygdebudsjettene.

Det vi ikke trenger å frykte er import av helsepersonell. Her vil behovet vokse stort i tiden framover. Den som kommer til Norge for å jobbe innen helse, har jobb for livet.

Vi bør bygge ut kapasiteten på utdannelse av hjelpepleier og sykepleiere betraktelig og rekruttere for eksempel fra EU-land med stor arbeidsløshet. Å bruke noen milliarder på dette vil løse flere problemer og bidrar til større verdiskaping enn om en gir en milliard i skattelette til de som har høyest inntekt her i landet.