Jan Tore Sanner må gjøre seg klar til kamp. Han må være forberedt på at en haug kommuner vil oppføre seg som sta esler om han forsøker å få dem dit han vil, enten det blir med kjepp eller gulrot.

Da Jan Tore Sanner ble kommunal- og moderniseringsminister la han seg i dialogmodus i forhold til kommunene. Han ville kjøre prosess og det hørtes ut som han regnet med at hele kommune-Norge ville klappe for regjeringens planer når de bare fikk tenkt seg om. Sanner ville ikke snakke om tvang og størrelser på kommuner. Han ville snakke om å styrke lokaldemokratiet.

Nå ha NRK sørget for at Sanner kan ta inn over seg virkeligheten slik den er framfor å snakke om hvordan den bør være. NRK har spurt landets ordførere om de tror større kommuner styrker demokratiet. Av de 212 som har svart, sier mer enn halvparten at de er uenig eller svært uenig i den påstanden.

Legger en til de som er litt uenige i påstanden, blir det 61 prosent at de er litt uenig, uenig eller svært uenig i at kommunesammenslåing styrker demokratiet. Ikke mer enn 25,7 prosent sier de er enig eller helt enig, mens 11,9 prosent sier de er litt enig.

Alle vet at Sanner vil ha større kommuner. Det er nødvendig for å kunne gi kommunene flere oppgaver og la de få større myndighet blant annet på bekostning av Fylkesmannen og statsbyråkratiet. Hvis det blir store nok kommuner, mener Høyre også fylkeskommunen bør kunne droppes på historiens skraphaug.

Ordførerne frykter at det blir større avstand mellom folket i kommunen og kommunestyre og kommuneadministrasjon dersom kommunene blir større. Derfor kjøper de ikke argumentet om styrket lokaldemokrati. Ordførerne har for så vidt et poeng. Det blir større avstander. Men det de ikke snakker om, er at mange små kommuner i dag ikke er i stand til å løse de oppgaver de er pålagt på en tilfredsstillende måte. Det har vokst fram et nytt forvaltningsnivå, interkommunale selskaper, som skal løse oppgaver som kommunene selv er for små til å løse. Dette skaper uklare ansvarsforhold og økt byråkrati.

De rødgrønne pøste på med nye oppgaver for kommunene. En av reformene som forutsetter en mer robust kommunestruktur enn vil ha, er samhandlingsformen. Noen steder er samarbeidet mellom et sykehus og en kommune som forholdet mellom en mugg og en elefant. Arbeiderpartiet ønsket seg i åtte år færre og større kommuner, men Senterpartiet insisterte på at dette var noe kommunene selv måtte finne ut av.

Høyre har hatt mange år på å tenke igjennom hvordan de ønsker forholdet mellom stat, kommune og fylke skal være. Frp er mindre opptatt av de lokale selvstyret. De vil gi individene rettigheter og la staten være garantisten for at befolkningen får det de har rett på. SV står for en sterk sentral styring. Arbeiderpartiet har en mer pragmatisk tilnærming til styringsutfordringene. De er enige med Høyre i at vi i dag har en kommunestruktur som ikke er tilpasset dagens styringsregime.

Dette er ikke en sak der skillelinjene ikke bør gå mellom de borgerlige og de rødgrønne. Det burde ligge an til at Høyre og Ap finner ut av hvordan kommunestrukturen bør være.

Tiden går fort. Jan Tore Sanner bør komme tydelig på banen, ikke med en ferdig løsning, men med klare tanker om hvordan han vil løse utfordringen vi står overfor. Det kommer ikke til å skje at kommuner begynner å slå seg sammen fordi de vet Jan Tore Sanner ønsker det.

Erna Solberg har snakket mye om gjennomføringskraft. Det ser det ut til at de merker i meste laget i Landbruksdepartementet. I Jan Tore Sannes departement er det for litt mye «tenkeloft» og litt lite handling så langt. Men bevares. Ting tar tid. Men når vinterfrosten slipper taket og sola begynner å varme igjen, bør Sanner stige fram med et tydelig budskap til kommunefolket.