Enøyde NHO

NHO går stadig på trynet i rollen som ansvarlig samfunnsøkonomisk helhetstenkende. De er en enøyd interesseorganisasjon for bedriftseiere som vil ha mest mulig i egen lomme.

NHO har i årevis krevd av arveavgiften må bort. Den er nå en saga blott. De vil også skrote formuesskatten. Det er regjeringen for så vidt enig med dem i, men dette hører til saker som det ikke er like enkelt å gjøre noe med i praksis, fordi det har en del negative virkninger. Det vil nemlig føre til noen tusen nullskattytere. I Frp er de dessuten lite interessert i å redusere skattene landets rikeste må betale uten at det gis skikkelige skattekutt til folk flest. Det eneste som har skjedd i år, er at prosentsatsen er redusert, men grunnlaget for skatten har faktisk økt noe.

I forrige uke rykket finansminister Siv Jensen ut med beskjed om at hun vil ha skattelette for bedriftene og at man da ikke kommer utenom å vurdere å redusere selskapsskatten, sammen med blant annet avskrivingsreglene som NHO også vil gjøre mer bedriftsvennlige. Selskapsskatten har de siste årene ligget på 28 prosent, men regjeringen reduserte den til 27 prosent i det budsjettet de la fram for 2014. Jens Stoltenberg ga samtidig signaler om at den kunne bli redusert ytterligere fordi Norge må ta hensyn til hva som skjer i de andre europeiske landene. I EU er selskapskatten på vei ned.

Skogen Lund vil ha mer

Istedenfor å si seg fornøyd med signalene fra regjeringen, rykket NHO-sjef Kristin Skogen Lund ut i Dagens Næringsliv med krav om at selskapsskatten måtte reduseres til under 20 prosent. Det er et hodeløst forslag. Frps finanspolitiske talsmann, Gjermund Hagesæter, sier til Dagens Næringsliv at han er forvirret med hensyn til hva NHO vil prioritere. Saken er at NHO ikke prioriterer. De framstår som en «både i pose og sekk»-aktør.

Venstre og KrF vender tommelen ned for NHOs drastiske kutt i selskapsskatten. Når Høyres Svein Flåtten sier han har «sans» for NHOs forlag, men at han vil vente til Scheel-utvalget har konkludert, bedriver han intet mindre enn tåketale. Lederen i regjeringens skatteutvalg, Henrik Scheel, mener det vil oppstå skattetilpasninger hvis ikke et kutt i selskapsskatten følges av tilsvarende kutt i skatten på alminnelig inntekt for personer. Kuttes selskapsskatten til 20 prosent, blir det 18 milliarder i reduserte skatteinntekter. Hvis personskatten skal følge med, blir det 70 milliarder i tillegg.

Direktør i NHO, Petter Hans Brubakk, ønsker at Scheel-utvalget skal komme med en løsning der man kan redusere selskapsskatten uten at personskatten følger med. En skjønn drøm. Omtrent som Høyre som ønsker at de skal kunne fjerne formuesskatten uten å skape en arena for nullskattytere. Det minste de må gjøre hvis de skal skrote formuesskatten, er å innføre en høy skatt på dyre boliger.

Brubakk sier også til DN at det er feil å sette formuesskatt og selskapsskatt opp mot hverandre. Det kan han mene som befinner seg i sin egen interesseverden. For politikerne er det slike prioriteringer det handler om. Reduserte skatteinntekter må kompenseres med økt bruk av oljemilliarder. Det er NHO også i mot, fordi det vil skape press i økonomien. De vil heller ha kutt i offentlige utgifter, men det er i første rekke når det gjelder å kreve økt satsing på vei, jernbane og forskning. Hvor har NHO tenkt å ta disse pengene fra?

NHO kan selvsagt hengi seg sammen med blant andre Siv Jensen til drømmen om at skattekutt har vekstfremmende effekter. Det har de neppe dersom det fører til at det offentlige pøser på med flere oljemilliarder.

På sidelinjen

Problemet i norsk økonomi er ikke at bedriftene som går med overskudd skattes for hardt. Problemet er våre høye lønnskostnader. Holden-utvalget, som la fram som la fram sin innstilling før jul, tok til orde for å redusere tempoet i oljeutbyggingen for å dempe lønns- og kostnadsnivået her i landet. Det vil heller ikke NHO være med på.

Med Frp i regjering har det senket seg en realisme over norsk politikk. Men NHO durer i vei med ønsker, krav og meninger som ikke henger på greip for den som er opptatt av å føre en ansvarlig politikk som tjener landet som helhet. NHO er i ferd med å plassere seg på sidelinjen.

Hvis regjeringen bestemmer seg for å redusere skattene, er det større grunn til å lette beskatningen for bedriftene enn folk flest. En kan oppnå mer med å senke selskapsskatten en formuesskatten. Det kan jo være at noen land i EU etter hvert kommer til at det ikke er så dumt å innføre formuesskatt.