For politikerne sterkt presset av mediene er det viktigere med åpne søkerlister enn å skaffe seg de beste lederne i offentlig sektor. Når ingen søker jobb som dommer i Høyesterett, viser det at åpenhetssystemet står for fall om fornuften får råde.

Dersom en søker en stilling i det offentlige, må en ha meget gode grunner dersom en ikke skal finne navnet sitt på en offentlig søkerliste. Dette fører til at personer som kan tenke seg en lederjobb i det offentlige, ikke søker eller de trekker søknaden før søkerlisten blir offentliggjort. Vi har eksempler på at rundt en tredjedel av søkerne har trukket søknaden til en lederstilling i kommuner for eksempel.

Det er gjerne de beste, de som har en god og viktig jobb de trives i, som vegrer seg mot å flagge offentlig at de er på vei ut. Det fører til at en svekker sin posisjon i den jobben en har. Andre vil ikke stå på en offentlig søkerliste fordi de mener det er uheldig for ens videre karriere at en blir eksponert i forhold til stillinger en ikke får tilbud om.

I offentlig sektor gjør en sitt beste for å omgå regelverket om åpenhet. Styret i NRK var dristige nok til å gjøre det på den frekkeste og mest elegante måten. De lot være å offentliggjøre søkerlisten før det var klart hvem som skulle få jobben. Da listen ble offentliggjort, sto Thor Gjermund Eriksens navn på listen. Alle visste da at han var den nye kringkastingssjefen. Gjermund Eriksen var konsernsjef for Amedia og ville aldri funnet på å søke stillingen offentlig uten å vite at han ville få den. Slik er det bare.

Ingen søkere meldte seg en stilling som dommer i høyesterett ble lyst ut sist høst. Den viktigste forklaringen er neppe at lønnen ikke er høyere enn 1,5 millioner kroner i året. Det er noen tusen advokater som tjener mer en det. Å bli dommer i Høyesterett er en kremjobb for jurister som er mer opptatt av fag enn penger. De er det mange av. Men for første gang i historien var det ingen som søkte stillingen.

Høyesteretts leder, høyesterettsjustitiarius Tore Skei sier til VG at tidligere justisminister Knut Storberget var ekstremt opptatt av å utnevne flere kvinnelige dommere til Høyesterett og at han tror dette kan ha medvirket til at både menn og kvinner har latt være å søke.

Syv av 20 dommere i Høyesterett er i dag kvinner. Selv om «kvinne» ikke er nevnt i utlysningen, vet miljøet at dette vil bli tillagt vekt når det nå er en kvinnelig dommer som går av.

Både Justisdepartementet og Advokatforeningen åpner for at søkerlisten til Høyesterett kan bli hemmelige.

Leder av Advokatforeningen, Erik Keiserud, mener den viktigste årsaken til at ingen søker landets øverste domstol er at søkerlistene er offentlige.

– Risikoen for en advokat som søker jobb som høyesterettsdommer, er at det lett kan oppfattes som om at vedkommende er på vei ut av yrket. Får han eller hun ikke jobben, kan det få ytterligere negative konsekvenser for omdømmet overfor kolleger og klienter. Bedre blir det heller ikke om innstillingsrådet ikke har vedkommende på sin liste, sier Erik Keiserud.

I stillinger til underliggende rettsinstanser er det er mulig for advokater og andre å reservere seg mot å stå på den offentlige søkerlisten. Blir vedkommende ikke innstilt på førsteplass, er det mulig å trekke seg uten at noen får kjennskap til søknaden. Keiserud ønsker en slik ordning for Høyesterett også.