KrF skrek opp for en ukes tid siden da barne- og inkluderingsminister Solveig Horne sa at hun ville at også frivillige organisasjoner skulle levere inn anbud på tjenester innen barnevernet. Hun forutsetter at de kunne komme opp med like gode tilbud som kommersielle aktører. Det kan de nok ikke. Grunnen er at de frivillige organisasjonene har dyrere pensjonsordninger. Dette kan fort utgjøre såpass mye at de ikke kan levere like lave anbud som de kommersielle.

Kirkens Bymisjon mener dagens situasjon ikke kan fortsette.

– Vi ønsker å være en attraktiv og seriøs arbeidsgiver, men vi har pensjonsforpliktelser vi ikke kan leve med i lengden, sier konstituert generalsekretær i Virke, Johannes Heggland, til Klassekampen.

Om en uke skal styret ta stilling til om de skal melde seg ut av arbeidsgiverorganisasjonen Virke for å kunne stå fritt til å utforme nye pensjonsordninger. Også andre frivillige organisasjoner vurderer å melde seg ut.

Kirkens Bymisjon har 1200 ansatte og sentre i 11 byer. Bymisjonen får betydelig offentlig støtte til sin omfattende aktivitet, men de samler også inn penger til den virksomheten de driver. Flere kommuner konkurranseutsetter sine tjenester. Da må Kirkens Bymisjon konkurrere om oppdraget på lik linje med kommersielle tilbydere. Da Oslo kommune la drift av Rødtvedt sykehjem ut på anbud i fjor, tok ikke Bymisjonen sjansen på å gi et anbud. Grunnen er at de ikke vet hvilke pensjonsforpliktelser de påtar seg.

– Det tar et kvelertak på ideell sektor. Vi kan ikke påta oss nye oppdrag, for vi kjenner ikke prislappen, sier Heggland.

De ansatte synes det er tragisk at ledelsen vurderer å redusere pensjonene til de ansatte. De vil ha slutt på hele konkurranseutsettingen og beholde de ordningene de har. Slik vil det nok ikke bli. Regjeringen vil det motsatte. Det kommer til å bli mer konkurranseutsetting.

Kirkens Bymisjon er kommet i en skvis. De driver en rekke virksomheter som er basert på at de har vunnet et anbud. Når disse løper ut, kan de ikke regne med å få fornyet kontrakten uten at de gir en prisgaranti og leverer en konkurransedyktig pris.

I offentlig sektor har de beholdt de gamle pensjonsordningene. De er bare delvis omfattet av den pensjonsreformen som er gjennomført i privat sektor. Det betyr at ansatte i offentlig sektor har betydelig bedre pensjonsordninger. Private kan dermed drive sykehus, barnehjem eller hva det skal være, rimeligere enn det offentlige. «Like bra, men billigere» – det er målet for den konkurranseutsettingen Høyre og Frp ivrer for. De ser gjerne at ideelle organisasjoner vinner anbud, men de ser nok ikke for seg et system der det offentlige skal betale de ekstra kostnadene som er knyttet til at man i frivillig sektor har bedre pensjonsordninger enn i det private.

Problemet med de ytelsesbaserte ordninger som gjelder i offentlig og privat sektor, er ikke bare at det gir høyere pensjonsinnskudd for arbeidsgiver. Det er også umulig å beregne hva ytelsen vil koste i et lengre perspektiv. Kostnadene ved ytelsespensjon kan nærmest eksplodere dersom man har mange arbeidstakere med lang opptjeningstid og som nærmer seg pensjonsalder. Derfor våger ikke ideelle organisasjoner å levere inn anbud som forplikter for lang tid framover.

Det er forståelig at styret i Kirkens Bymisjon vil gjøre tiltak nå for å få kontroll med pensjonskostnadene. De har ikke ubegrensede midler å ta av slik som i det offentlige. Det er gode grunner for Kirkens Bymisjon til å få redusert sine pensjonsforpliktelser uansett hvor aktiv en akter å være når det gjelder å vinne offentlige anbud. Kirkens Bymisjon bør kunne tilby de ansatte bedre pensjonsordninger er lovens minimumsbestemmelse.

Tiden er overmoden for å tilpasse pensjonene i offentlig sektor til pensjonsreformen og den modellen som gjelder for privat sektor. Så langt har arbeidstakerorganisasjonen ikke gått med på å forhandle om nye pensjonsordninger.