Fellesforbundets Arve Bakke utroper seg selv til «mannen som kan gjøre det umulige mulig». Han later til å være overbevist om at han skal få NHO til å godta det de kategorisk avviser: å ta pensjon inn i tariffavtalen. Slik må han opptre for å få dratt i gang lønnsoppgjøret.

LO har beregnet at en felles pensjonskasse i privat sektor kan spare 875 millioner kroner hvert år i administrasjonskostnader. Direktør Jan Erik Fåne i Finans Norge mener LO tar feil. Han mener det bør være som i dag hvor de enkelte selskapene konkurrerer om å få avtaler om pensjonsforsikring. LO har ikke noe imot konkurranse, men hevder dagens administrasjonskostnader blir alt for høye. Hvis LO og NHO kunne gå sammen om å forhandle en storavtale, ville en også få et bedre tilbud. LO har gode argumenter. Det er utvilsomt stordriftsfordeler å hente ut i dette markedet. Spørsmålet er om det kan gjøres på en måte som er spiselig for NHO og som ikke påfører bedriftene økte kostnader. Bakke mener han har lagt et columbi egg som han ikke kan tro noe annet enn at NHO vil bli begeistret for når det lanseres sammen med rimelige lønnskrav. I et års tid har Gerd Kristiansen snakket om at bedre pensjonsrettigheter blir et sentralt krav i årets forhandlinger. I LO-ledelsen lurte de på hva som hadde stukket Bakke da han for noen uker siden sa til Dagens Næringsliv at han ville være fornøyd med en lønnsøkning som gjør at medlemmene beholder dagens kjøpekraft, pluss noe ekstra til de som har lavest lønn, og at han ikke ville kreve at pensjonsordningene skal tas inn i tariffavtalen. «Tiden er ikke inne for å påføre arbeidslivet mer kostnader», sa Bakke. Dette var en drømmepasning til NHO. Inntrykket en satt igjen med var at Bakke og Kirstin Skogen Lund var ganske enige. NHO åpner for å diskutere pensjon først etter 2017 når det foreligger en evaluering av pensjonsreformen som Jens Stoltenberg fikk banket igjennom med støtte fra LO og NHO. «Gutta i industrien» har bra pensjonsordninger og grei lønn. Det er verre med alle de lavtlønnede damene i Handel og kontor, for eksempel. Deres talskvinne, Trine Lise Sundnes, en lysende stjerne i LO, sier hun ikke vil ha et forbundsvis oppgjør, men et samordnet oppgjør der det skal forhandles om pensjon. Når de er rykende uenige innad i LO, må LO-leder Gerd Kristiansen forsøke seg med et kompromiss. Det går ut på at det blir forbundsvise forhandlinger med Fellesforbundet i spissen når det gjelder lønn, men sentrale forhandlinger om pensjon for hele LO. Det har NHO særdeles lite sans for. De er ikke med på et opplegg der venstre hånd ikke har fullstendig kontroll over hva den høyre gjør. For Fellesforbundet vil det være en liten katastrofe om det ender opp med at LO krever sentrale forhandlinger om pensjon. Han har de siste to ukene vært opptatt av å framstå som den beste krigeren LO kan oppdrive når det gjelder å få NHO på gli i pensjonsspørsmålet. «Stol på meg. Jeg er en tøffing når det gjelder. Det ikke jeg får til, får ingen i LO til.» Det er slik han framstår både innad og utad. Trine Lise Sundnes tviler nok litt på at Bakke er den beste ridderen LO kan sende i felten for å sikre gjennomslag for å få pensjon inn i tariffavtalene. Denne uken blir det klart om de vil gå for forbundsvise oppgjør framfor et sentralt oppgjør for å legge størst press på NHO for å få gjennomslag for pensjonskravet. Fellesforbundet har vedtatt at de vil ha forbundsvise oppgjør. Det er vanskelig å se for seg at de andre forbundene overkjører Fellesforbundet når det gjelder oppgjørsform. Bakke må imidlertid finne seg i å bli utstyrt med pensjonskrav som ligger langt over det han selv mener er rimelig. Han må gi inntrykk av at han vil kjempe som en løve for LOs krav. Kampen innad i LO om hvilket forhandlingsresultat de skal godta kan bli like hard som kampen mellom Arve Bakke og hans NHO-motpart, Stein Lier Hansen, lederen for Norsk Industri.