Når KLP vil kaste Bernt Reitan som styreleder i Yara, kan konsernsjef Jørgen Ole Haslestad regne med at han sitter temmelig utrygt.

Kommunal Landspensjonskasse (KLP) eier ikke mer enn én prosent av Yara. Likevel regnes de som en av de sentrale eierne, fordi selskapet har så mange aksjonærer med små eierandeler. Staten eier 36 prosent og det statlige Folketrygdfondet 6,4 prosent. KLP har gjort seg selv viktig ved å drive aktiv eierstyring. De vil forvisse seg om at de selskaper de investerer i holder mål i forhold til egne etiske retningslinjer. Derfor har de i tre år på egen hånd holdt på å skaffe seg oversikt over det som har skjedd i korrupsjonssaken i Yara. De har ikke nøyd seg med å vente på Økokrim og følge med på det som de har kunnet lese i mediene.

For et selskap er det viktig å ha gode relasjoner til sine eiere. Den offisielle holdningen til et børsnotert selskap er at de vil gi svar på de spørsmålene eierne har. KLP maste på Yara om å få informasjon, men da de ikke var fornøyd med svarene de fikk fra administrasjonen, tok de kontakt med styremedlemmene. Det fikk Yara kritikk for, men den kritikken avviste de. KLP holdt fast på at de ikke hadde fått tilfredsstillende svar. De lurte på om Yara-styrets medlemmer hadde svar på de spørsmålene de hadde. Frekt og treffende.

Administrerende direktør i KLP kapitalforvaltning, Håvard Gulbrandsen, og Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP, gjør det klart i et innlegg i Dagens Næringsliv i dag at de ikke har tillit til deler av styret i Yara. De tviler på at det er samsvar mellom Yaras handlinger og selskapets egne korrupsjonsregler.

– Styreleder må bære ansvaret for den tvilen vi har til at saken er håndtert tilstrekkelig, og at det ikke har fått tilstrekkelige konsekvenser. Utover det vil vi ikke gå inn på enkeltmedlemmer i styret, sier Jeanett Bergan.

Styreleder Bernt Reitan kan regne med at hans dager i denne posisjonen er talte. Han har sittet i styret siden 2009. Han overtok som styreleder i 2012, midt under korrupsjonsetterforskningen. Øyvind Lund hadde da vært styreleder siden 2004.

Også Folketrygdfondet har bedt Yara om mer informasjon om korrupsjonssaken. Næringsminister Monica Mæland har bedt om et møte med advokat Jan Fougner, som på oppdrag av Yara gransket korrupsjonsanklagene. Hans rapport er ikke offentliggjort. Det er også uklart om Fougner er fritatt fra taushetsplikten overfor Yaras eiere.

KLP er rede til å skjære igjennom. De viser til manglede reaksjon på varsler om korrupsjon, at sentrale medarbeidere innen etikk- og kontrollområdet har sluttet, at de som er siktet fortsatt har en sentral plassering i organisasjonen og at det har dukket opp flere problematiske transaksjoner.

KLP synes det lukter. De vil ikke vente på en rettsavgjørelse. De vender tommelen ned for den formen for ledelse de mener å kunne observere i Yara. De vi ikke det skal være tvil knyttet til styret i de selskapene de har eierandeler i. De vil derfor benytte sin rett til å bytte ut styremedlemmer de er usikre og tvilende til, og sette inn kompetente styremedlemmer som ikke har hatt noen befatning med de aktuelle sakene.

Forbrukere kan i dag utgjøre en maktfaktor og få selskaper til å legge større vekt på å vise samfunnsansvar. Eiere kan opptre på samme måte overfor selskaper de har eierinteresser i. Dette er ikke noe nytt. Oljefondet holder på slik hele tiden. De har en egen etikkomité som skal passe på at fondet styrer unna selskaper som ikke holder en ansvarlig etisk standard.

Eiere kan og bør opptre som KLP gjør. Yara liker det naturligvis ikke, men det er de selv som har satt seg i den situasjonen.

KLP er opptatt av å opptre ryddig. De forholder seg til styret og i særlig grad styrets leder. Den som har det daglige ansvaret og som er langt tettere på de kritikkverdige forholdene som er avdekket, er Jørgen Ole Haslestad. Han var tidligere styremedlem og ble administrerende direktør etter at Torleif Enger trakk seg i 2008. Enger er siktet for korrupsjon. Haslestad har framholdt at Yara i hans tid følger strenge regler og retningslinjer for å forhindre korrupsjon og sikre at en viser det samfunnsansvaret som forventes.

Når KLP ikke er fornøyd med det styrelederen har foretatt seg for å rydde opp, kan Haslestad regne med at kritikken også rammer ham. Men KLP vil og skal ikke mene noe om hvem som skal være daglig leder i et selskap de er medeiere i. Det er styrets ansvar. Nå vil KLP ha et styre som kan se på saken med friske øyne og vurdere om de har tillit til Jørgen Ole Haslestad. Han hevder selv at han nærmest har vært et forbilde for hvordan man griper fatt i og rydder opp i korrupsjonssaker. Hvis det er tilfelle, kan han fortsette. Har han trådt feil, vil et nytt styre konkludere med at Yara er mest tjent med å få en ny toppsjef.