Styreleder i Kongsberg Gruppen, Finn Jebsen, har ikke lest rapporten som er grunnlaget for at Økokrim har tatt ut siktelse mot selskapet.

– Det er en sak som ikke har vært behandlet i styret som sådan. Men vi var orientert om at det var en sak uten at vi visste at det var i Romania, for å si det sånn. Og at den saken var lagt til side, sier Jebsen til Dagens Næringsliv. Han fremholder at det vesentlige for ham var at saken var underlagt en nøye vurdering med ekstern hjelp «slik at vi kunne være sikre på at de var gjort en forsvarlig vurdering av saken», som han sier.

Den vurderingen som ble gjort, holdt ikke. Det mener Økokrim, og det er det som teller. Nå er det i det minste skapt et inntrykk av at Kongsberg Gruppen har forsøkt å tildekke mulig korrupsjon. Konsernsjef Walter Qvam handlet rett da de i 2012 ble gjort kjent med at en ansatt kunne ha gjort seg skyldig i korrupsjon i forbindelse med en leveranse av kommunikasjonsutstyr for 1,4 milliarder kroner til Romania. PwC ble bedt om å undersøke saken. De leverte en rapport i 2013 som konkluderte med at de, så langt de hadde kommet, ikke kunne konkludere med at det hadde skjedd noe som rammes av korrupsjonslovgivningen. Sporene stoppet imidlertid ved et skatteparadis hvor PwC ikke kunne skaffe seg innsikt.

Politiet rår over andre metoder og fullmakter når det gjelder å forfølge en sak til bunns. Det må gjerne innhentes informasjon fra utlandet og utenfor selskapet, som en ikke får ut uten et pålegg fra politiet.

– Det er derfor viktig at politiet kobles inn når det foreligger konkrete mistanker, sier førstestatsadvokat Marianne Djupesland i Økokrim til Dagbladet.

Kan koste jobben

Dette vet ledelsen i Kongsberg Gruppen. De vet at det ikke holder at de legger bort en sak når det er åpenbart at man ikke er kommet til bunns i den. Konsernsjef Walter Qvam kunne bestemt seg for enten å bringe saken fram for styret eller gått til Økokrim. Han han istedenfor selv bestemt, muligens etter mange runder med sine nærmeste, at dette var en sak de skulle legge bort. Den avgjørelsen kan koste ham jobben.

Hvis resultatet av denne saken blir at det ikke blir tatt ut tiltale, kan Walter Qvam si at han ikke er overrasket og at det er helt i tråd med slik han bedømte situasjonen. Han kan da framstå som en sjef med dømmekraft som ikke gjør noe nummer av saker det ikke er hold i.

Hvis Kongsberg Gruppen blir dømt for korrupsjon, ligger Qvam tynt an. Da har han vist sviktende dømmekraft ved hverken å gå til Økokrim eller legge saken fram for styret.

Fristende å la det ligge

Walter Qvam vet at påstander om korrupsjon vokser seg store i mediene. En sak kan pågå i lang tid og slik sett være en belastning for selskapets omdømme. Derfor er det fristende å la en sak ligge hvis det er sannsynlig at de ikke har skjedd noe ulovlig. Qvam falt for den fristelsen.

Styret skal påse at selskapet følger lover og bestemmelser. En sak om mulig korrupsjon er en sak for styret. Det virker som om Qvam har sagt minst mulig til styret. De har ikke fått med seg at det handler om Romania en gang. Han har sagt så lite at styret ikke har oppfattet alvoret i saken. Likevel kan det hevdes at styret burde ha gitt beskjed om at de ville ha full informasjon.

Nå blir Qvam stående som beslutningstaker. Han har handlet på den generelle fullmakten han har som daglig leder.

Uavhengig av hva som blir resultatet av undersøkelsen må styret nå finne ut av om de mener Qvam har behandlet saken på en riktig måte. Om ikke styreleder Finn Jebsen har lest rapporten fra PwC tidligere, må han lese den nå og svare på om det var riktig av selskapet å ikke gå til Økokrim med saken.

– Vi har nulltoleranse for korrupsjon, sier Walter Qvam. Det sier alle konsernsjefer. Spørsmålet er hvorfor han ikke informerte Økokrim. Det er praksis som teller.