Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil at læreryrket igjen skal bli et av de mest prestisjefylte yrkene i samfunnet.

– Vår ambisjon på sikt er å få de beste elevene til å søke seg til lærerutdanningene. Det er ikke så mange tiår siden legen og læreren hadde de to mest fremstående posisjonene i samfunnet. Jeg vil at læreren skal gjeninnta denne posisjonen, sier Isaksen til NTB.

Dette er en utmerket ambisjon. Røe Isaksen lanserer sitt ambisiøse mål i forkant av at Kunnskapsdepartementet for femte året på rad drar i gang kampanjen «Har du det i deg?», som har som mål å øke rekrutteringen til læreryrket og heve statusen til lærerne.

Kampanjer og framsnakk av lærerrollen fra politikere og andre ser ut til å virke. De siste årene er det bare juridiske fag som har hatt sterkere søknadsvekst enn lærerutdanningene, og en undersøkelse Norstat har gjort for departementet viser at yrket har økt i attraktivitet og status de siste fem årene. Nå svarer 68 prosent av unge «ja» eller «kanskje» på spørsmål om de selv kunne tenke seg å bli lærer. For fem år siden var det 53 prosent som kunne tenke seg det. I 2009 var det kun 10 prosent av mennene som fant yrket attraktivt. Nå er det 23 prosent.

Røe Isaksen tror på alternative karriereveier for lærere og vil satse mer på videreutdanning. Det er bare å kjøre på. Skal lærernes prestisje øke, må også lønnen økes. Det betyr ikke at alle lærere må løftes like mye. Slik er ikke verden lenger. Det må Utdanningsforbundet få sine egne medlemmer til å innse. Utdanningsforbundet må på banen og legge opp til at lærere som utmerker seg får økt lønn. Det kan ikke gjøres etter en slik resultatlønnsmodell som NHO ivrer for.

Papirarbeidet

Røe Isaksen må også lytte til lærerne som sukker og stønner over alt papirarbeidet som ikke er knyttet til undervisningen. Lærerne må få mer tid til å lage gode pedagogiske opplegg og bruke mindre tid på evalueringer og rapportering.

I Klassekampen i dag advarer professorene Svein Sjøberg og Ulf Lundgren mot Pisa-hysteriet.

– Jeg er skuffet over hvordan Pisa-undersøkelsen blir brukt. Man legger for stor vekt på Pisa og tilskriver den nesten mytiske egenskaper. Vi begynner å komme i en situasjon hvor disse prøvene blir et styringsinstrument. Faren er at man innretter skolen slik at man blir bedre på Pisa, sier Lundgren, professor i pedagogikk ved universitetet i Uppsala. Han var med å grunnlegge undersøkelsen på 90-tallet og kalles gjerne «Pisas far». Han har også vært direktør i det svenske Skolverket.

Over stokk og stein

Professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Svein Sjøberg, mener det har gått over stokk og stein. Høy Pisa-score er blitt et mål i seg selv og trumfer nasjonale målsettinger for skolen, hevder han.

– Gjennom Pisa legger OECD premissene for en global, standardisert skolepolitikk, skriver Sjøberg. Han er selv fysiker, men reagerer på at fag som historie, geografi, samfunnsfag, kunst og kultur har fått et B-stempel sammenliknet med ferdigheter inne naturfag, matte og lesing som måles i Pisa.

Når Pisa blir tillagt så stor vekt, tror han det skyldes at man antar at Pisa-resultatene har en sammenheng med et lands framtidige konkurranseevne. Sjøberg mener dette ikke er påvist, og at næringslivet jakter etter andre medarbeidere enn de som har høy kompetanse på det som Pisa måler.

– Næringslivet vil ha folk som kan samarbeide, kommunisere og analysere. Det er ikke det som måles i Pisa, sier Sjøberg.

Lærere gjør opprør

Er det noen i Høyre som er i stand til å forholde seg til disse utfordringene, så er det Torbjørn Røe Isaksen. Han har en åpen og intellektuell tilnærming til det som skjer i skolen, og har ikke hengt seg på den enkle styringsfilosofien som har utviklet seg i høyrestyrte Sandefjord, for eksempel. Her har lærerne gjort opprør mot det evaluerings- og rapporteringsregimet politikerne har presset ned over klasserommene.

Skal kunnskapsministeren lykkes, må han spille lærerne gode. Isaksen vet at medarbeidere med høy kompetanse ikke finner seg i å bli detaljstyrt. De vil ha frihet til å bruke seg selv og sin kompetanse i møte med elevene og ikke bli pålagt mer prøving, evaluering og rapportering enn det se anser som faglig relevant. Det krevende å styre mennesker med høy kompetanse. Hvis Torbjørn Røe Isaksen skal lykkes med å gi lærerne «legestatus», har han nok en jobb å gjøre innad i møte med styringskåte politikere som ikke har filla greie på pedagogikk.