DnB-sjef Rune Bjerke tjener ikke spesielt mye, men han har skaffet ris til egen bak ved å snakke om et spleiselag for å øke lønnsomheten. Det spleiselaget viste det seg at han og konsernledelsen ikke skulle være med på.
Sosialdemokraten Rune Bjerke er lite opptatt av sin egen lønn. Han slår ikke i bordet med ublue krav på vegne av seg og sine. Han overlater til styret å bestemme hva han skal tjene. Grunnlønnen er ikke på mer enn 5,2 millioner kroner. Den økte med 3,4 prosent i fjor. Kommunikasjonssjef Even Westerveld forsøker å gjøre et poeng av at arbeidstakere flest fikk en lønnsøkning på 3,9 prosent. Det blir skivebom. Bjerke har i tillegg til grunnlønnen fått en bonus på 2,17 millioner kroner. Det er kjernen i saken.
I fjor fikk toppledelsen i DnB samlet 30 prosent mer i lønn og bonus. Grunnen er at DNB tjener penger som gress for tiden. I fjor tjente DnB 22,7 milliarder kroner før skatt, en økning fra 17,8 milliarder i 2012. Da mener styret at det ikke noe å si på at Rune Bjerke øker lønnen med 485.000 kroner. Det utgjør 6,7 prosent. Lederne i DnB har ansettelsesavtaler der de får bonus når de leverer gode resultater. Styret kan ikke plutselig endre avtalene fordi de ser at det blir solide bonuser.
Politikerne vil at det skal være slik. De vil at grunnlønnen ikke skal være for høy, og at det kan utbetales en bonus på inntil det halve av grunnlønnen. Lønnsøkning til toppledelsen i DnB er derfor helt i tråd med regjeringens retningslinjer.
Når mediene kjører denne saken, hopper selvsagt politikerne på. Nestleder i Venstre, Terje Breivik, sier til Dagsavisen at regjeringen må bruke eiermakten sin i DnB til å mane til edruelighet. Hans Olav Syversen (KrF) reagerer også. Snorre Valen (SV) mener DnBs lønnspolitikk skader banknæringens omdømme og sier det er «harry av Bjerke å ta imot». LO-sjef Gerd Kristiansen mener det er provoserende framfor et lønnsoppgjør at arbeidsgivere snakker om moderasjon mens de bevilger seg selv gullkantede ordninger.
Skarpe reaksjoner
Reaksjonene er forståelige, særlig på bakgrunn av at Rune Bjerke oppfordret til et spleiselag. Saklig sett er det lite hold i kritikken. DnB-sjefen er på ingen måte lønnsledende. Han tjener ikke mer enn flere av de forretningsadvokatene staten med jevne mellomrom gjør seg bruk av, og han tjener for eksempel fem-seks millioner mindre enn Helge Lund i Statoil. Andre sjefer for banker på DnBs størrelse tjener mer enn ham. Øyvind Eriksen i Aker, hvor staten er aksjonær, tjener oppimot tre ganger så mye som Rune Bjerke. Det er hundrevis av advokater og finansfolk som tjener langt over syv millioner kroner, og det er ikke mange sjefer som har medarbeidere som tjener fem millioner mer enn en selv. Ottar Ertzeid i DnB-marked tjente 12,47 millioner i fjor. Det samme tjente han også i 2012.
Protestene mot DnB- toppenes lønnsøkninger har noe rituelt over seg. De samme protestene utbasuneres år etter år. Styret vil neppe foreta seg noe med mindre de regner med å tjene betydelig mye mer i år. De kan ikke komme med 30 prosent lønnsøkning til sjefene også i 2014. Hvis DnB leverer et overskudd i 2014 på nivå med fjoråret, vil det kun bli en mindre lønnsøkning på DnB-lederne.
Bytt bank
De som kan bidra til at DnB-sjefene tjener mindre er ikke politikerne, men lånekundene. Hvis en synes DnB-sjefene tjener for mye, er det bare å bytte bank. Det bør en gjøre dersom andre banker tilbyr bedre betingelser. Forbrukerrådet starter i dag en aksjon for å få folk til å være mer åpne for å bytte bank. Det er bare å ønske lykke til.
Konkurransetilsynet forstår ikke hvorfor det er så lite konkurranse i banksektoren, og vil nå undersøke saken. Det spørs om de finner noe mistenkelig. Bankene ønsker ikke å konkurrere hardere med hverandre enn de gjør, og kundene tar ikke bryet med å skifte bank om de kan spare en tusenlapp i året. Bankens lojalitetsprogrammer virker. Rune Bjerkes lønnsøkning er snart glemt.