NATO og EU bør ikke gå for langt i straffetiltak mot Putin. Krim-provokasjonen er til å leve med for det internasjonale samfunn. Hvis Putin fortsetter å bryte folkeretten, må Vesten for alvor gjennomføre harde straffetiltak.
Vladimir Putin kan sin Machiavelli. Ett av rådene Niccolò Machiavelli gir i «Fyrsten» er at man bør handle raskt og effektivt dersom en vil foreta seg noe som vil vekke sterke protester og endatil gi grunnlag for et mulig opprør.
I løpet av et par uker er Krim blitt en del av Russland. Knapt noen hadde forestilt seg at Putin kunne handle så raskt. Ledere i Vesten og i Kiev trodde knapt det de hørte da meldingen kom om at russiske styrker hadde inntatt Krim. Like overrasket ble man da Putin to dager etter folkeavstemningen som viste at innpå 97 prosent ønsket å høre til Russland, gjorde det klart at saken var avgjort. Tirsdag ble Krim en del av Russland. Det ble øredøvende jubel både på Krim og i Moskva.
Putin har styrket sin stilling som Russlands ubestridte leder. Det er nok av dem i Russland som mener han bør fortsette å utvide Russland. I Russland er de ikke fornøyd med det som skjedde da Sovjetunionen gikk opp i limingen i 1991. Hvilke planer Putin har og hvor langt han er villig til å gå for å iverksette dem, er uklart.
Pekefinger-markering
De sanksjonene Vesten har innført så langt betegner mangeårig NRK-kommentator Bjørn Hansen i Dagsavisen som «en pekefinger som truer en armé». Vesten må komme med noe mer. Å hive Russland ut fra G8-gruppen vil være en fornuftig reaksjon. Det er også på sin plass med flere markeringer på det økonomiske området. Finansavisen skriver i dag at russiske Mikhail Fridmans inntog på norsk sokkel gjennom et oppkjøp av RWE Dea kan bli stoppet av tyske politikere etter at Russland annekterte Krim. Flere slike markeringer kan komme.
Det vil være uklokt å gå til økonomisk krig mot Russland nå. Det kan bli aktuelt dersom Vladimir Putin bruker makt mot andre av sine naboland. Om han har planer om det, er ikke godt å si. Det kan ikke danne grunnlag for hva Vesten skal foreta seg nå. Vi kommer heller ikke unna det faktum at Russland er en samarbeidspartner. Storbritannia vil ikke foreta seg noe som gjør at russerne trekker seg ut fra børsen og finansmarkedet i London. Tyskland er avhengig av gass fra Russland. De vil ikke provosere Putin til å skru av gasskrana.
Utfordring nummer en for Vesten er å bidra til å stabilisere situasjonen i Ukraina. Vi kan ikke forvente at myndighetene skal godkjenne at Krim er tatt fra dem, men de må forholde seg til det som en politisk realitet. Med sin resolutte maktbruk har Putin markert at han er rede til å forsvare russere i andre land dersom de blir utsatt for overgrep. Myndighetene i Kiev må sørge for at russerne i landet blir skikkelig behandlet.
Putin har sagt at han ikke har planer om å legge andre deler av Ukraina inn under Russland. Inntil videre får vi tro ham på det.
Smi mens jernet er varmt
Krim hørte til Russland fram til 1954. Det var Nikita Khrusjtsjov som i 1954 egenhendig bestemte at Krim skulle overføres fra Russland til Ukraina. Etter at Viktor Yanukovych ble tvunget til å gå av som president og Oleksandr Turtsjynov ble satt på som president fram til valget i mai, spredte frykten seg på Krim for hva som kunne komme til å skje. Myndighetene på Krim så nå muligheten for å melde overflytting til Russland. De gikk veien om en folkeavstemning for å skaffe seg legitimitet. Den burde ikke ha skjedd under russisk beskyttelse. Det var det eneste realistiske. Myndighetene i Ukraina ville aldri ha godkjent at Krim «stakk av». De smidde mens jernet var varmt.
Måten Krim ble innlemmet i Russland på, fortjener kritikk. Det har ikke skjedd slik det skal skje ifølge folkeretten. Det er likevel ingen grunn til å tvile på at et massivt flertall stiller seg bak det som har skjedd. Derfor kan man ikke sammenlikne overtagelsen av Krim for eksempel med Sovjets invasjon i Tsjekkoslovakia i 1968. Der handlet Sovjet mot folkets vilje. På Krim ble russerne møtt med jubel. Dette faktum reflekterer Vestens ledere for lite over.
Vesten bør ikke bidra til å piske opp stemningen unødig. Annekteringen av Krim bør ikke bli starten på en ny kald krig. Så alvorlig er ikke det som har skjedd.