Det er ingen jubel på Youngstorget i dag. De er selvsagt fornøyd med at Norsk Industri og Fellesforbundet ble enige til slutt. En streik hadde vært ødeleggende for norsk industri. Men det resultatet LO oppnådde, gir mer grunn til å henge med leppa enn å juble.

Alle får et tillegg på 75 øre per time. Tekoindustrien får 1,25 kroner. Det er omtrent som forventet. Når de lokale tilleggene regnes inn, forutsettes det at lønnsveksten neste år blir på 3,3 prosent. Arbeidsgiverne mener dette er i overkant av det industrien tåler, men det er til å leve med.

Hvis arbeidsgivere og arbeidstakere ikke klarer å holde mer igjen i de lokale forhandlingene i år enn i fjor, går det galt. Lønnsglidningen som følge av tilleggene ute i bedriftene var i fjor på 1,9 prosent. I år har partene forpliktet seg til å holde den på 1,5 prosent. Det betyr at NHO må sørge for at bedrifter deres ikke gir funksjonærene en høyere lønnsøkning enn ansatte som en omfattet av en tariffavtale.
Det er nå lagt en mal for lønnsoppgjørene som følger på løpende bånd framover. Unio-leder Anders Folkestad sier til Dagens Næringsliv at de skal ha noen tideler utover 3,3 prosent. Det er det gode grunner for, fordi lønnsøkningen i det private har vært høyere enn i det offentlige på grunn av de lokale tilleggene.

Når NHO og LO har avtalt en ramme på 3,3 prosent, er det avgjørende at de klarer å holde seg innenfor rammen. Frontfagsmodellen har kun mening dersom rammen holdes.
Det er det magre resultatet når det gjelder pensjon som gjør at LO har grunn til å være surmule internt over årets oppgjør. Hovedkravet fra LO i år var at pensjonsordninger skal tariffestes. NHO var krystallklare på at det ikke blir aktuelt.

Innfrir hovedkrav

– Tariffestede og mer samordnet tjenestepensjonsordninger var et meget viktig prinsipielt krav som hele LO-fellesskapet stod bak – ikke minst for å utjevne ulikhetene i pensjonsvilkår mellom kvinner og menn. Også på andre områder innfrir det anbefalte meklingsforslaget mellom Fellesforbundet og Norsk Industri på en god måte hovedkravene som ble vedtatt i LOs representantskap, sier LO-leder Gerd Kristiansen.

Det står ingenting i avtalen som Fellesforbundet og Norsk Industri har inngått som kan tolkes i retning av at NHO har sagt seg villige til å bidra til å utjevne ulikhetene i pensjonsvilkår mellom kvinner og menn. Det står snarere det motsatte av det LO krever. De er enige om å utrede pensjon, men på to klare forutsetninger: Pensjonsordningen skal ikke bli dyrere enn i dag, og det skal ikke legges opp til ordninger som virksomheten må balanseføre. Det betyr i klartekst at det ikke er aktuelt å innføre ytelsesbaserte ordninger. Pensjon skal knyttes individuelt til den ansatte slik dagens innskuddspensjon legger opp til. Bedriftene skal ikke bidra til at det blir bedre ordninger for kvinner enn i dag. Hvis utredningen viser at det er mye å spare på opprette en felles pensjonskasse, kan det bli aktuelt. Da snakker vi om at en bedrift betaler inn til en «felleskasse» framfor å betale direkte inn til et forsikringsselskap. Hvis en kan spare hundrevis av millioner på denne typen felles opptreden i markedet for pensjoner, er det fornuftig å gjøre det. NHO bør ikke sette seg på bakbeina for ordninger som kan spare forvaltningskostnader.

Bakkes modell

Den som har grunn til å være strålende fornøyd med årets lønnsoppgjør er Fellesforbundets leder, Arve Bakke. Han var tidlig ute i januar og sa at tiden ikke var inne for å øke bedriftenes kostnader knytte til pensjon. Han var så beskjeden i kravene at en kunne lure på om han var enig med Kristin Skogen Lund i NHO og ikke med Gerd Kristiansen i LO. For å få ro i LO-leieren måtte han fronte tariffesting av pensjon som er hovedkrav. Det endte med at NHO har forpliktet seg til å utrede og ikke noe mer enn det. Noen ganger gjelder det å kunne glede seg over lite. Men for Gerd Kristiansen er det lov å håpe på at NHO kommer på bedre tanker.