Liv Signe Navarsete mistet autoriteten som leder lenge før hun gikk av. Hun fikset dårlig å løse konflikter hun ble trukket inn i. En av landets beste toppsjefer når det gjelder å løse konflikter, er Unios Anders Folkestad, viser vår undersøkelse. Derfor vil ikke Unio slippe ham.

Det nytter ikke å bruke sin autoritet for å skaffe seg autoritet. Liv Signe Navarsete forsøkte nettopp det det siste året. Men autoriteten rant ut som sand mellom fingrene på henne. Det hjalp ikke hvor mye hun enn forsøkte. Sterke grupperinger i partiet ville ikke forholde seg til henne som leder lenger. Det ble bare enda vanskeligere når hun forsøkte å vise hvem som hadde makten. Det viste seg at hun ikke hadde den makten hun på papiret hadde.

Thorbjørn Jagland opplevde det samme da sterke krefter i partiet presset på for å få ham til å trekke seg og Jens Stoltenberg til å overta. Det gikk så hardt innpå ham å oppleve at autoriteten han hadde som partileder ble tatt i fram han, at han ble innlagt på sykehus.

Valgerd Svarstad Haugland hadde heller ikke den autoriteten i KrF som hun hadde ønsket seg. Det var mange som regnet Kjell Magne Bondevik som den egentlige partilederen selv om han hadde gått av. Han var da også statsminister. Men det to klarte samarbeidet godt.

Maktkamper internt stjeler krefter og splitter. Kamper utad gir krefter og samler. Dette fikk Gerd-Liv Valla erfare. Hun var en kjempende løve utad. VG mente hun var mektigere enn Jens Stoltenberg. Men internt ulmet det. Hun fikk ikke ryddet unna de konfliktene som oppsto som følge av hennes tøffe lederstil.

Anders Folkestad i Unio makter begge deler- både å framstå med autoritet og kraft utad, samtidig som han er en konfliktløser av første klasse.

Hvis Anders Folkestad vil, og er ved sine fulle fem, kan han være leder for Unio til langt opp i 70-årene. Han forsøkte å trekke seg tilbake for vel et år siden, forståelig nok. Mannen er blitt 68 år og har holdt på med å bryte håndbak med arbeidsgivere i 21 år. Han fortjener en pust i bakken. Men det var ingen kandidat som pustet han i nakken. Folkestad har ikke beredt grunnen for sin etterfølger som Soltenberg har lagt alt til rette for Støre. Folkestad lot seg imidlertid overtale.

Det er han de vil ha. Den tillit han nyter i Unio må en ny leder bruke årevis på å bygge opp. Det er Anders Folkestad som har skapt Unio, ikke alene, men han har vært en garantist for at organisasjonen har hengt sammen.

Folkestad liker å være der det skjer og spille sin nøye innstuderte rolle som de offentlige ansattes vakthund. Folkestad er en hyggelig fyr. Men når situasjonen krever det, kan han spille både opprørt, arg og sjokkert. Når han spisser sine formuleringer på et framifrå nynorsk, kan han gi inntrykk av å være en kar det kan være vanskelig å komme ut for.

Ingen katt og hund

Gerd-Liv Valla sa i sin tid at hun ikke var noen pusekatt. Det er omtrent som om Folkestad hadde sagt at han ikke er en hund som logrer ved arbeidsgivernes føtter. Den tanken er det heller ingen i landet som har kommet på å tenke.
I Unio er det en utbredt omfatning at Anders Folkestad har rikelig med de egenskaper som trengs for å kunne være en fagforeningsleder som vet når tiden er inne for å lage bråk og når det lønner seg å ligge lavt. Det Folkestad er dårligst på er omstillinger (5) og innovasjon (6).* Det plager ikke medlemmene. Det er ikke det de forventer av han. I en tid hvor arbeidstakerne opparbeidede rettigheter er under press, er Folkestad forsvarer oppgave å vokte det de har. Status quo er en seier på mange områder.

Få vet bedre enn Folkestad at det i forhandlinger handler om å gi og ta. Han vet også at man ikke må åpne forhandlinger uten å være sikker på at motparten har noe å gi. Derfor har ikke Folkestad villet forhandle om en ny pensjonsavtale. Staten frister mer for lite. Da er det bedre å holde på det en har, tenker Folkestad og har fått Unio til å slå seg til ro med det. Staten får banke på når de har noe å komme med.

Folkestad er god på å lese spillet, og han har autoritet innad til å få oppslutning om den strategien de velger. Det er slik han oppnår gode resultater (7,5). Han kommuniserer tydelig det han vil oppnå og vet hva han kan si eksternt og hva som for all del må holdes internt. (7,5) Han klarer å kombinere både dristighet og omtenksomhet.

Best på konflikter

Folkestad er en av de toppsjefene som er best på å løse konflikter (8). Han har evnen til å lytte og opptre med klokskap. Han framstår ikke som en kompromisstype. Han vil heller ha et image av å være en målbevisst kriger. Men når det kommer til stykket, finner Folkestad løsninger. Det er like viktig å finne samlende løsninger innad i Unio som å forhandle med stat og kommune for å finne løsninger det går an å leve med.

Folkestad utmerker seg også ved å være sterk på å bygge et lag, motivere og skape innsatsvilje (8,5) Han har godt utviklede sosiale antenner og er god på å bygge relasjoner (8,5). Han er også til å stole på. Han er en verdiforankret leder som er opptatt av å opptre redelig og skikkelig.

Folkestad er sterk, men ikke plagsomt dominerende. Han vet å bruke makt når han må (8). Da søker han forankring i organisasjonen. Folkestad mester rolle som en leder som går foran og viser vei. Samtidig vet han og opptrer som en leder som ikke er sjef over andre. Det er medlemmene som er sjef over ham. Det er evnen til å kunne fremstå som en sterk lagfører og som en tjener for medlemmene som er kjernen i en fagforeningsleder oppgave. Dette mestrer Folkestad bedre enn de fleste.

* Poengene referer seg til «Toppsjefundersøkelsen i Ukeavisen Ledelse». Her snakker vi med 12-15 personer som gir poeng fra 1-10, der 10 er det beste, ut fra 10 kriterier for god ledelse.