Hvis en gründer lykkes, er det ikke uvanlig at gründeren etter hvert mister kontrollen med det han har startet opp. Det tar som regel litt tid og det er sårt å innse at det selskapet er mest tjent med er å få inn andre eiere som kan trygge og utvikle virksomheten. Når bedrifter vokser seg store, er det ikke gitt at gründeren lenger er det beste til å lede virksomheten. Å være administrerende direktør krever en helt annen kompetanse og erfaring enn å være gründer.

Det kan være enda vanskeligere å finne ut av hvordan et familieselskap skal ledes når en ny generasjon står klar til å overta. Nå er det brutt ut åpen strid mellom Trond Mohn og hans sønn, Fredrik W. Mohn fordi Trond Mohn har bestemt seg for å selge virksomheten for 13 milliarder kroner til det svenske industrikonsernet Alfa Laval. Det var Frank Mohn som i 1938 startet selskapet som nå har 1500 ansatte i en rekke bedrifter på Vestlandet. Trond Mohns plan var at sønnen skulle overta. Han ble da også konsernsjef i 2011, men året etter gikk han på dagen fordi far og sønn ble uenige om hvordan selskapet skulle drives.

Trond Mohn er Bergens rikeste mann. Han er mest kjent for å gi penger til en rekke ulike formå, mest til idrett og medisinsk forskning. Han framstår som en samfunnsbevisst og dyktig leder. Det er under Trond Mohns ledelse verdier for milliarder er skapt.

Trond Mohn er etter hvert blitt overbevist om at sønnen Fredrik ikke er rett mann til å lede selskapet. Heller ikke hans søster Louise er typen til å lede en stor industribedrift. Det finnes nok av eksempler på at familiebedrifter får problemer når neste generasjon skal overta. Sønner og døtre har ofte andre interesser enn det som tjener eksisterende virksomhet på lang sikt.

Trond Mohn er trygg på at det svenske industrikonsernet vil føre virksomheten videre. De har kapital til å satse og trygge arbeidsplassene. Det hadde selvsagt vært hyggelig om det var noen norske eiere som hadde kommet inn. Og bergenserne liker ikke at Frank Mohn blir svensk etter at de også har mistet eierkontrollen over Friele og Rieber. For de enkelte bedriftene har eierskiftene bidratt til å styrke deres posisjoner i markedet.

Fredrik Mohn nekter å oppgi maktkampen med sin far. Det er trist å lese i Dagens Næringsliv at han ber sin far «tørke seg et visst sted». Det aner oss at han ikke er den rette til å lede dette selskapet. Han hevder at han er blitt rundlurt av sin egen far og vil gå rettens vei for å få stoppet salget.  Det virker lite sannsynlig at han vil vinne fram i retten.

Finansavisen skriver i dag at det skal være en rekke investorer som vil levere et konkurrerende bud på selskapet. Hvis det kommer en tung og seriøs aktør på banen, kan en ikke utelukke at Trond Mohn vil vurdere dette. Sannsynlig er det ikke. I praksis er Trond Mohn beslutningstaker. Han har ikke gitt fra seg kontrollen. Nå henter han ut 13 milliarder kroner. Det er duket for et gavedryss av dimensjoner. Det blir en lang liste over steder, organisasjoner og personer som vil kunne glede seg over gaver større enn de de våget å drømme om. Det er Trond Mohn i et nøtteskall. Han driver tøff business og han har sopt inn milliarder – og pøst ut støtte til gode formål – det blir nok milliarder før han gir seg.