Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen må våge å ta i bruk sterkere lut for å sikre at etterspørselen etter «billige» utdanninger samfunnet har liten nytte av, går ned og at flere velger utdanning innen helse, omsorg og tekniske yrker der behovet for kompetent arbeidskraft snart blir prekært.

Utdanning er viktig, og det blir enda viktigere i framtiden. Dette sier alle politikere ja og amen til, den ene høyere enn den andre. Men det er jo ikke sant i den forstand at det lønner seg å ta så mye utdanning som mulig. Mediene med Aftenposten i spissen har den siste uken dokumenterte at det aldeles ikke går bra med alle som tar utdanning. Det er alt for mange som tar mastergrader uten å få en jobb der de kan dra nytte av de kunnskaper de har skaffet seg.

I Spania protesterer unge i gatene for tiden fordi regjeringen har bestemt seg for kutte ytterligere i bevilgningen til høyere utdanning. Det fører til at svekket kvalitet i undervisningen, og det er nå blitt så dyrt å studere at unge flest ikke har råd til det. Hos oss er situasjonen stikk motsatt. Det finnes ikke tall på hvor mange studieprogrammer man kan velge, og det koster ikke en krone hvis man vil ta en av de utallige utdanningen det offentlige tilbyr.

Alle som tilbyr høyere utdanning må i dag kjempe om markedsandeler. Det gjelder å vinne konkurransen om å skaffe seg studenter. Politikeren har lagt opp et finansieringssystem basert på at universiteter og høgskoler får en sum når en student begynner og en sum når utdanningen avsluttes. Det betyr at de som tilbyr høyere utdanning har et initiativ til å hente inn mange studenter og få de ferdig utdannet så raskt som mulig. Nå spør kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) om det «studentfabrikkene» levere er bra nok. Han lurer på om det er slik at man innen høyere utdanning prioriterer fag som er billige å drive framfor fag som koster mer per student. Han lurer så pass mye på det at han nå varsler at han vil gå igjennom pengestrømmen til universiteter og høgskoler.

Gratis til alle?

Røe Isaksen bør gi et bredt mandat til utvalget han vil nedsette for å vurdere finansieringsordningene for høyere utdanning. Han bør åpne for å la utvalget vurdere om all utdanning skal være gratis i framtiden. Det er nødvendig å evaluere basistekningen det har vært bred enighet om; unge utdanner seg til det de har lyst til og staten betaler.

Staten bør ikke ukritisk betale for alle typer utdanningen som i dag. Det er sløsing med samfunnets ressurser. Det er et økende problem at det ikke er samsvar mellom det unge utdanner seg til og det samfunnet trenger av kompetanse. Det er for mange som tar utdanning innen humaniora og populære fag, som trigger de unges interesse, og for få som utdanner seg til jobber innen helse, omsorg og tekniske fag.

Unge må ha frihet til studere det de vil, men de må godta at samfunnet bruker finansieringsordninger for å sørge for at mange nok utdanner seg for å dekke behovet for kompetent arbeidskraft. Det kan heller ikke være slik at universiteter og høgskoler står fritt til å tilby den utdanningen de ønsker. Det fører til at det satses for sterk på «billige» utdanninger.

Det blir sannsynligvis for komplisert å utvikle et system der støtten en høyskole avhenger av hvilke karakter studentene oppnår. Det som ikke burde være vanskelig, er å øke støtten til de utdanninger det er størst behov for. Det vi gi universitet og høgskoler et insitament til å satse sterkere på å skaffe seg studenter til disse utdanningene. Dermed vil mye være oppnådd.