Øks mot medier

Regjeringen vil gå løs med øksa på Vårt Land og Dagsavisen. Kulturrådet har gått i strupen på Ny Tid. Regjeringen håper markedet kan få skylden for at aviser går dukken og at de ikke blir sittende med svarteper.

Regjeringen vet ikke helt hvilket bein de skal stå på i kultur- og mediepolitikken. De vil ha mindre politisk styring over kulturen og at en større andel av kulturens skal finansieres av markedet og private midler. Dette ser ut til å gå langt tregere enn regjeringen har sett for seg. Så langt er det få private givere som har rukket opp hånden når kulturaktører har spurt om det er noen som ønsker å støtte. Dette kan regjeringen ta hensyn til når de legger fram statsbudsjettet i høst. Kulturbudsjettet tåler ikke store kutt før det får konsekvenser som regjeringen ikke ønsker seg. Flere kulturinstitusjoner går dessuten med store underskudd fordi kostnadene knyttet til ytelsespensjon eksploderer. Hvis bevilgningen ikke økes, blir det kutt som vil merkes tydelig.

På det mediepolitiske området er det mye fram og tilbake fra regjeringen. De har nå ombestemt seg og vil ikke gå inn for å kutte i støtten til lokalaviser som har mellom fire til seks tusen i opplag. De frykter flere av disse vil gå dukken om de blir tatt ut av støtteordningen. De har også ombestemt seg når det gjelder å sette et tak for hvor mye støtte en avis kan motta. Det får holde med 40 millioner per avis. Det betyr et kutt på tre-fire millioner hver for Dagsavisen og Vårt Land. Venstre og KrF har varslet at de ikke vil være med på å sette et tak. Ap skal sove på saken. Ap foreslo det i budsjettet de la fram sist høst. Lite tyder på at det virkelig mente å ramme disse to avisene.

Hvis det settes et tak på 40 millioner kroner, truer dette Dagsavisens eksistens. De har knapt med egenkapital å drive for. Dagsavisen rammes også sterkt av den samme nedgangen alle papiraviser opplever for tiden.

Ny Tid rammes

Den første avisen som kan gå dukken som følge av et merkbart kostnadskutt er Ny Tid. De får støtte fra Kulturrådet sammen med Morgenbladet, Dag og Tid, Ukeavisen Ledelse, Norge i dag og Korsets Seier. Regjeringen kuttet bevilgningene til disse avisene med 1,5 millioner kroner. Kulturrådet valgte å la Ny Tid, Ukeavisen Ledelse og Korsets Seier ta hele kuttet. Leder i Kulturrådet, Yngve Slettholm, begrunner i Klassekampen dette med at det kun er Morgenbladet og Dag og Tid som til fulle oppfyller kravene som Kulturrådet har fastsatt for å få støtte.

Det var den rødgrønne regjeringen som fant på å overlate til Kulturrådet å fordele den støtten som Stortinget tidligere fordelte. De ga signaler i beste rødgrønn tradisjon om hvordan Kulturrådet burde tenke om denne støtten. I Kulturrådet har de aldri vært begeistret for denne oppgaven. Kulturrådet vurderer kvalitet ut fra gitte kriterier. Her måtte de forholde seg til krav om et meningsmangfold.

Kulturrådet er lei av å forvalte denne ordningen. Den er en fremmed fugl i «kvalitetsbyråkratiet». De har gått inn for at Medietilsynet bør få ansvaret for å fordele støtten til ukeaviser. Regjeringen ser også ut til å ligge på denne linjen. Neste år må de flytte denne posten over til Medietilsynet, ellers har Slettholm varslet hvordan det vil gå. De vil fortsette å nedbygge støtten til de som får mindre i år.

Ny Tid er ille ute. De har de siste årene fått tre millioner i støtte. I år reduseres støtten med 750.000. Morgenbladet får 5,1 millioner kroner, men så har de da også mer enn ti ganger så mange abonnenter som Ny Tid.

Kulturrådets ansvar

Hvis Ny Tid går dukken, er det Kulturrådet som må ta ansvaret. De kunne valgt å kutte bevilgningene til Ny Tid tilsvarende det prosentvise kuttet i bevilgningene fra Stortinget.

Det er på tide at ansvaret for å fordele denne støtten overføres Medietilsynet, som fordeler den øvrige presstøtten. En bør utforme objektive kriterier. Her bør en se til ordningen for aviser. Det er mulig å legge ukepublikasjonene inn i denne. Eventuelt kan man ha en ordning der støtten fordeles ut fra antall abonnenter og antall ansatte journalister. I en overgangsfase må det brukes skjønn slik at reduksjonen i støtte ikke blir for dramatisk for eksempel for Ny Tid og Dag og Tid.

Dag og Tid er en nynorsk avis. De bør kunne hente støtte fra andre kilder også, fordi de bidrar til å løfte fram nynorsk språk og kultur, som har et mindre marked å forholde seg til.

Ny Tid bør også kunne hente inn støtte til sin globale nyhetsjournalistikk fra kilder som er opptatt av å løfte fram disse stemmene i den offentlige debatten.

Når regjeringen vurderer å endre momsregimet for aviser, må ukeavisene følge med. Det blir like viktig for ukepublikasjonene som for avisene framover å kunne få lavmoms på åtte prosent på digitale utgivelser.