Vi vet hva god ledelse betyr. Problemet er at det er vanskelig å gjennomføre i praksis, omtrent som å slanke seg. Professor Julian Birkinshaw har et poeng når han betegner ledelse som en unaturlig handling.
Ledelse i en eller annen fasong har mennesker holdt på med siden tidenes morgen. Det gikk rimelig greit før vi satte forskere og alle mulige slags forståsegpåere til å finne ut hva det faktisk går ut på.
Siden begynnelsen av forrige århundre har det vært forsket relativt intenst på hva ledelse er og bør være. Vi vet egentlig mer enn nok, selv om ledelsesforskningen ikke er som for eksempel den naturvitenskapelige forskningen. Der akkumuleres kunnskapen slik at man får et stadig mer presist og riktig bilde av det som studeres.
Det mangler ikke på såkalt objektiv kunnskap inn ledelse. Vi drukner i gode råd og bøker om emnet. Likevel er det slik al ledelse handler om hva den enkelte tror virker best i en situasjon. Det gir mening å hevde at vi i dag er enige om hva god ledelse er, men en kan like godt hevde at vi fortsatt ser veldig forskjellig på hva god ledelse er.
Det nok av folk som kan god ledelse i teorien. Det er praksis som teller. Praksisen er så ymse.
Google kom for noen år siden – etter nitide interne undersøkelser – med denne varianten av god ledelse:
- Vær en god coach.
- Gi teamet ditt myndighet, ikke bedriv detaljstyring.
- Vis interesse for teammedlemmenes suksess og personlige trivsel.
- Ikke vær feig. Vær produktiv og resultatorientert.
- Vær en god kommunikator og lytt til teamet ditt.
- Hjelp medarbeiderne i karriereutviklingen.
- Ha en tydelig visjon og strategi for teamet.
- Ha tekniske ferdigheter, slik at du kan gi råd til teamet.
Julian Birkinshaw, professor i strategi og entreprenørskap ved London Business School, forteller i boken «Bli en bedre sjef», som kommer ut på norsk denne uken, at listen er ganske god, men relativt ubrukelig. Det er omtrent på nivå med «10 skritt for sunnere kosthold» for overvektige næringslivsledere.
– Forståelsen av hva god ledelse er, i betydningen hva som skal til for å få jobben gjort gjennom andre, er temmelig god. På papiret. Problemet er at sjefer ikke gjør det de vet at de bør gjøre, sier Julian Birkinshaw i dagens utgave av Ukeavisen Ledelse (se lenke nederst i artikkelen).
Selv er han opptatt av at ledere skaffer seg selv mange problemer ved at de viser manglende evne til å sette seg i de ansattes sted. Dette har med holdninger og personlighet å gjøre. En del ledere er så «fulle av seg selv» at de egentlig ikke fanger inn medarbeiderne på radaren. De kan gjerne ha møter med ansatte, men det når ikke inn. De vet at de må spørre ansatte og informere – så pass mye har de fått med seg fra bøker og diverse kurs – men de klarer likevel ikke å ta inn over seg andres perspektiver enn deres egne.
En av dydene de gamle grekerne var opptatt av, var klokskap. Klokskapen kjennetegnes nettopp ved at man er i stand til å anlegge ulike perspektiver på en sak, se en sak fra flere sider og fange opp så vel den rasjonelle som den emosjonelle virkeligheten som omgir en sak. Kloke mennesker har blikk for kompleksitet. De opptrer på en måte som gjør at andre forstår at de har fått med seg flerfoldige sider av en sak. Da har en også størst mulighet for å få gjennomslag for en beslutning. Denne formen for klokskap eller modenhet bør ligge i bunnen for god ledelse som skal vare over tid.
Ledere tilegner seg klokskap ved å reflektere over hvem de selv er, hva som driver dem og hvordan mennesker opplever sin livs- og arbeidssituasjon. Det handler om etikk og menneskesyn. Det har ingen ting med en myk og unnfallende ledelse å gjøre. Lyttende og medarbeiderorienterte ledere må bruke makt og vise beslutningsstyrke når det trengs.
Fordi ledelse handler om relasjoner, om å forholde seg til følelser og irrasjonell adferd, er det til tider vanskelig å få det til i praksis. God ledelse oppstår som regel når lederen har det bra med seg selv. Det er det ikke alle ledere som har. En leder som mister en gnisten, mister mye. I det lange løp blir det sjelden god ledelse av det om lederen ikke makter å lede seg selv på en god måte.