Når Miljøpartiet De Grønne frir til deler av fagbevegelsen med et krav om sekstimers arbeidsdag, demonstrerer de at de baserer politikken sin på manglende realisme.
I valgkampen slo Rasmus Hansson i Miljøpartiet De grønne frampå med at vi burde tilbake til levestandarden på 80-tallet for å få bukt med klimaproblemene. Utspillet falt ikke i godt jord. Det var alt for mange som sa at noe slikt er helt unødvendig. En av dem var SV-leder, Audun Lysbakken. Det inntrykket som etter vært festet seg, var vi selvsagt kan få både i pose og sekk; høy levestandard og mindre utslipp av farlige klimagasser. Vi kan få mer enn som så. Vi kan til og med få sekstimersdag med på kjøpet. Det virker i alle fall slik når en legger sammen alle utspillene fra ulike aktører på den grønn-røde side av politikken.
Utgangspunktet i den rødgrønne regjeringens perspektivmelding som kom i fjor er at vi må jobbe mer, ikke mindre om vi skal kunne opprettholde velferdstilbudene omtrent på dagens nivå. Vi kan fortsatt, så lenge det går, importere arbeidskraft i stor skala og håpe på at kvinner jobber enda mer enn de i dag gjør og at færre pensjonerer seg tidlig. Det er ikke mye som tyder på mer frivillig jobbing, men det er lov å håpe enda en tid.
Forskere i Statistisk Sentralbyrå mener det er mulig å ha som mål at vi skal jobbe seks og ikke syv og en halv timers dag som i dag. De forutsetter da at vi tar ut den økte verdiskapingen i form av mer fritid og mindre lønn.
Tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla mener det er veien å gå. Hun er opptatt av at særlig kvinner med stort omsorgsansvar skal kunne få et bedre, mindre stressende liv. Inntrykket ellers er at fagbevegelsen ikke vil sette lønn og fritid opp mot hverandre. De vil ha begge deler; både høyere lønn og mer fritid.
Kutte olje og gass
Miljøpartiet De Grønne (MDG) har bestemt seg for at de går for sekstimersdagen. De mener det lar seg meget godt forene med kamp for lavere klimautslipp og ser for seg fagbevegelsen som en viktig alliert. Her forregner de seg nok. MDG vil raskt kutte i produksjonen av olje og gass. Det vil bety en lavere verdiskaping for Norge. Det vil ikke være snakk om at fornybar energi kan bringe like mange milliarder inn i statskassen som olje og gass i dag. Da holder ikke forutsetningen fra Statistisk Sentralbyrå. Hvis vi skal opprettholde dagens levestandard og velferdsnivå kan vi ikke jobbe mindre når oljeinntektene går ned, vi må jobbe mye mer. Altså det motsatte av sekstimersdag.
Vi må belage oss på lønnskutt og mindre velferd framover med økonomene i Handelsbanken. Når oljeinvesteringene ikke lenger gir store vekstimpulser til fastlandsindustrien, sier seniorøkonom i Handelsbanken Capital Markets til Dagens Næringsliv at hun tviler på om andre bransjer er klar til å ta over. I Norge har vi en for ensidig næringsstruktur og et for høyt kostnadsnivå. Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse er enig og frykter en periode med høy arbeidsledighet før lønningene kommer på et lavere nivå.
Det er fint lite som tyder på at det er noe som helst realisme i at arbeidstiden i Norge skal kunne settes ned til 30 timer per uke. Det må bli den enkeltes valg å arbeide i redusert stilling når en har barn. Det er grunn til å drøfte om arbeidstakeren skal gis sterkere rettigheter til å arbeide i redusert stilling med henvisning til omsorgsoppgaver. Det bør også være grunnlag for å tilby utvidede ordninger for fritid for foreldre når en har små barn.
Miljøpartiet De Grønne sier seks timer arbeidsdag gir miljømessige gevinster i form av mindre forbruk og bedre livskvalitet. Det er upresist. Det er lavere lønn som gir mindre forbruk – og lavere forbruk gir mindre klimautslipp.
De grønne er i støtet. Å knytte seg til fagbevegelsen med et krav om sekstimers arbeidsdag er ikke et sjakktrekk. Det viser at partiet baserer seg politisk på manglede realisme.