Når regjeringen legger fram et tilbud til bøndene som ikke er på mer enn 10 prosent av det de krever, er det forståelig at de blir provosert. Sylvi Listhaug legger ikke opp til å redusere bevilgningene til landbruket med mer enn 250 millioner. Tidligere har Frp snakket både om fire og fem milliarder. Det viser at Frp opptrer ansvarlig. Det er all grunn til å tro at Sylvi Listhaug har solid støtte hos Erna Solberg for det tilbudet hun har lagt fram

Bøndene er mest tjent med å gå i forhandlinger med staten. Staten har nok noe mer å gi på en del områder. Hvis de bryter forhandlingene, er det store sjanser for at Stortinget vedtar det tilbudet som nå er lagt fram. Sylvi Listhaugs tilbud er ikke så dårlig som mange innen bondenæringen og på Stortinget fryktet. Det er verd å merke seg at Knut Storberget, som nå er landbrukspolitisk talsmann for Ap, ikke har slaktet tilbudet, men nøyd seg med å påpeke at man er kritisk til flere punkter i det. Venstre ser seg neppe tjent med å lage krise på landbrukspolitikken. Det normale er at Stortinget vedtar det tilbudet regjeringen har lagt fram dersom det blir brudd i forhandlingene. Erna Solberg vil nok ikke tillat at Stortinget skal starte jordbruksforhandlinger med bøndene. Men blir det brudd kan det selvsagt tenkes at Venstre og KrF kan få gjennomslag for noen få endringer. Profilen i jordbruksoppgjøret er nok Erna Solberg klar for å banke igjennom.

Sp tar avstand

Senterpartiet tar skarpt avstand fra tilbudet fra staten. Det er ikke uventet. Tidligere har Knut Arild Hareide antydet at det kan bli blytungt å bli enige med Høyre og Frp om jordbruksoppgjøret. Nå sier Henriette Holten Hjemdal, KrFs medlem i næringskomiteen, til Nationen at bøndene bør forhandle med staten. Hun avstår fra å kritisere det tilbudet som er lagt fram. Det legges tydeligvis ikke opp til en krise om jordbrukspolitikken i Stortinget. Alt tyder på at Sylvi Listhaug har moderert seg så pass at hun styrer greit mot et flertall i Stortinget.

Antallet bønder synker år for år til tross for store overføringer til jordbruket. Dagens system med kvoter dreier seg om å begrense hvor mye de store gårdsbrukene skal kunne produsere og sikre at det blir store nok kvoter til at de små brukene kan overleve. Regjeringen oppgir å finne denne balansen. De øker melkekvoten fra dagens 400 000 til 1 200 000 liter. På område etter område fjernes kvoter som begrenser bønder som vil satse på økt produksjon. Tilbudet fra staten favoriserer bønder som vil satse stort. Konsekvensen er at det blir enda vanskeligere å drive små gårder.

Regjeringen vil ikke si at de legger opp til at flere bønder skal gi opp i årene framover. De vil heller snakke om at de ønsker økt produksjon av landbruksprodukter ved å gi større muligheter for de bøndene som vil satse.

Mange gårder er for små til at de kan sysselsette et årsverk. Det er disse som får det vanskeligere. Når disse bøndene gir opp, vil det oppstå et produksjonstap. Det bekymrer ikke Sylvi Listhaug. Hun tror dette produksjonstapet vil oppveies av den økte produksjon som vil skje på de store gårdene når kvotebegrensninger oppheves.

Når forholdene legges bedre til rette for stordrift, vil flere kunne leve av å være bonde på heltid. Det vil kunne styrke rekrutteringen til næringen.

Vi tåler den omleggingen mot et mer industrielt landbruk som regjeringen legger opp til. Det er klokt å gå skrittvis fram. Skrittene må være så pass store at endringene merkes. Det aner oss at noe av det Sylvi Listhaug legger opp til, skulle gjerne Ap fått gjennomført i løpet av de åtte årene de hadde regjeringsmakten. Det satte nok Sp en effektiv stopper på. Nå vil det skje endringer i norsk landbruk som det er politisk flertall for.