Regjeringens skattepine

OECD legger seg på Aps linje og advarer mot å kutte arveavgift og formuesskatt fordi det fører til at forskjellene mellom rike og fattige øker. Høyre og Frp er på vei inn i en lei «skattepine» der de må regne med å bli straffet av velgerne om de kjører videre på NHOs linje.

OECD er en varm forsvarer av markedsøkonomi. Det er ganske vanlig at NHO sier ja og amen til det som kommer fra den kanten. Den politikken OECD anbefaler har tradisjonelt ligget nærmere Høyre enn Ap, men nå har pipen fått en annen lyd: Både OECD og Det internasjonale pengefondet (IMF) er bekymret over at forskjellene mellom fattig og rik i den vestlige verden – og for så vidt også i verden for øvrig – øker sterkt. Det skaper sosial uro, og økonomer peker på at den økonomiske veksten hemmes dersom ulikhetene i et land øker sterkt.

I boken «Capital in The Twenty-First Century» har Thomas Pikkety dokumentert hvordan avstanden mellom rike og fattige øker. Boken har skapt enorm interesse i USA og har lagt premissene for en intens debatt blant fagøkonomer, politikere og folk flest. Pikkety mener det haster med at politikerne begynner å skatte de som har formuer betydelig hardere. President Barack Obama har også uttalt at det må gjøres noe med de økende forskjellene mellom fattige og rike. Det er ikke enkelt i et land der det er stor motvilje mot å bruke skatt som et virkemiddel for sosial utjevning.

I en ny rapport fra OECD trekkes Norge fram som ett av tre OECD-land som historisk har hatt en jevn inntektsfordeling, men der den rikeste delen av befolkningen drar fra resten av befolkningen i et langt høyere tempo enn i land som for eksempel Frankrike, Nederland og Spania. De 50.000 rikeste i Norge har også i langt større grad enn de rikeste i Danmark, Portugal, Sverige og Italia skaffet seg den største inntekstveksten i perioden 1975 til 2008. Når regjeringen har droppet arveavgiften og redusert formuesskatten, fører dette til at avstanden mellom rike og fattige øker.

OECD anbefaler å innføre arveavgiften igjen. Finansminister Siv Jensen sier til Klassekampen at det er helt uaktuelt og at regjeringen er stolt over å ha fjernet den. Hun mener arveavgiften rammet vanlige folk og var uheldig for generasjonsskifter i familieeide bedrifter. Formuesskatten er redusert, men grunnlaget for hva det skal kreves formuesskatt av er økt. Det regjeringen har våget seg på når det gjelder formuesskatten er så langt mest symbolpolitikk.

Høyre og Frp har tradisjonelt forsvart skattelettelser med at de er «vekstfremmende». Den slags gjør ikke lenger inntrykk på OECD. De er opptatt av problemene som oppstår når ulikhetene i samfunnet øker. Derfor anbefaler de høyere skatter for de rike, økt beskatning av bolig og økt skatt på frynsegoder og aksjeopsjoner.

I NHO synes de nok dette er ille å lese. De bør gå en runde på om de vil fremstå som en snever interesseorganisasjon for de som disponerer kapital, eller om de vil være opptatt av hva som tjener samfunnet som helhet.

Hvis Høyre og Frp gjennomfører sitt program – fjerner formuesskatten og arveavgiften og ikke innfører økt skatt på bolig og eiendom – vil det bare være et par av OECDs 34 medlemsland som vil ha lavere skatt på formue, arv og eiendom enn Norge.

Frp vil ikke godta at det bare er de rikestes skatter som skal bli lavere. De vil ha lavere skatter over hele linja. Det har vi som bor i det rike olje-Norge råd til enda noen år, så lenge oljemilliardene renner i strie strømmer inn i statskassen. Men en god økonomisk politikk er det ikke.

Regjeringen burde gå inn for å øke skatten på eiendom og kombinere dette med lavere inntektsskatt. Formuesskatten kan være som den er. Den «skattevinden» som nå blåser over Vesten kan når som helst få EU til å anbefale at formue må beskattes sterkere. EU er nå klar til å innføre «tobinskatten» på pengetransaksjoner. Poenget her er å beskatte de som har kapital sterkere. Når man innfører skatt på kapital «i bevegelse», er ikke veien lang til også å beskatte kapital som «står stille».