Jonas Gahr Støre er nok fornøyd med tittelen i Dagbladet om at han kan trekke Ap mot venstre og i Dagsavisen om at han vil ha et sterkere samarbeid med LO. Det roer ned de som frykter han hører til høyresiden i partiet.

Støre har en borgerlig bakgrunn og han regnes for å høre til høyresiden i partiet. Ikke uten grunn. Han var en sentral rådgiver for Jens Stoltenberg da han dannet sin første regjering. Da snakket Stoltenberg om behov for reformer i offentlig sektor som lokket fram skepsisen i LO. Organiseringen av sykehusene i helseforetak og privatisering av Statoil pekte i samme retning.

Det ble et katastrofevalg for Ap i 2001. Jens Stoltenberg forsto at han måtte legge om kursen for vinne tilbake velgerne og vinne LOs helhjertede støtte. Daværende LO-leder Gerd-Liv Valla var en sentral pådriver i å få SV og Sp med på laget. Slik ble politikken dreid mot venstre igjen.

Det holdt i åtte år. I de åtte årene Støre har vært statsråd, har han sagt eller gjort fint lite som plasserer ham på partiets høyreside. I utenrikspolitikken forsøkte han så godt det lot seg gjøre å hente inn anliggender som SV var opptatt av. Det var ikke mye «høyreside» over Støre da han som den enste utenriksministeren i Nato og EU tok til orde for dialog med Hamas.

Den høyredreiningen som Jens Stoltenberg foretok i sin første regjering, viser at en partileder og statsminister har store muligheter til å endre den politiske kursen. Det gir like god mening i å si at det holder ikke i lengden å føre en politikk som det ikke er bred oppslutning om i partiorganisasjonen.

Til å stole på

Jonas Gahr Støre har sammen med Jens Stoltenberg vært med på både en høyredreining og en venstredreining. Støre har ikke bestemt seg for et linjevalg. Nå er han opptatt av å skaffe seg solid oppslutning fra hele partiet. Han ønsker på ingen måte å bli oppfattet som mer borgerlig eller høyreorientert enn Jens Stoltenberg. Støre er opptatt av å bli oppfattet som en partileder som venstresiden kan stole på helt og fullt på. Han velger retorikk deretter.

Da Gro Harlem Brundtland ble partileder, var hun i større grad enn Støre en som kom utenfra. Støre har tross alt vært statsråd i åtte år, medlem av sentralstyret, stortingsrepresentant og «disippel» både av Jens Stoltenberg og Gro Harlem Brundtland. Han kommer innenfra. At han har arvet millioner og kommer fra en borgerlig familie er ikke noe å gjøre et stort nummer av. Nå flagger han også på 1. mai som seg hør og bør.

Omvendt

I gitte situasjoner kan imidlertid politiske ryggmargsreflekser spille inn hos ham. Det er mulig disse er noe svakere utviklet enn hos Stoltenberg og Jagland, men ikke nødvendigvis. Støre er en politisk «omvendt». Han har valgt Ap. Det er der han vil høre til, for det er det partiets verdier og politikk han tror på. Slik sett representerer han de velgerne Ap må tiltrekke seg for å vinne makten tilbake.

Med Støre som leder kan Ap fornye seg som parti. Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg var pragmatikere og politiske administratorer. Thorbjørn Jagland hadde større ideologiske ambisjoner, men lykkes i liten grad. Støre har de beste forutsetninger for å gi Ap en ideologisk vårpuss og fornye den politiske retorikken. Han er en intellektuell kraft. Det han mangler sammenlignet med Stoltenberg når det gjelder sosialøkonomiske dybdeanalyser, tar han igjen ved at han er bedre politisk og idehistorisk skolert enn de fleste. Støre har gitt ut boken «Å gjøre en forskjell», og han er i gang med en ny. Det er ikke mange partiledere eller statsråder som skriver bøker parallelt med jobben.