Den politiske runddansen for og imot formuesskatt har vart i flere år. Nå er for alvor økonomene kommet på banen, og det skjer i kjølvannet av den franske økonomen Thomas Pikkety, som for tiden farter verden rundt som en global bombekaster mot alle som har store formuer.
Pikkety tok doktorgraden i økonomi da han var 22 år. I 15 år ledet han et team som hadde som oppgave å samle inn og analysere økonomiske data for den økonomiske utviklingen i 20 land de siste par hundre årene. Resultatene ble presentert i boken «Kapital i det 21. århundre» i fjor. Da den kom ut på engelsk i vår, vakte den voldsom oppsikt. Den er på listen over verdens mest leste og omdiskuterte fagbøker. Han har satt dagsorden i USA ved å bli møtt både med begeistrede heiarop og skarp fordømmelse. Noen hevder Pikketys bok vil bli like epokegjørende som Carl Marx’ «Das Kapital» og at hans videre forskning vil legge premisser for debatten om økonomisk politikk i årevis framover.
Pikkety hevder å kunne dokumentere at forskjellene mellom de som har kapital til disposisjon og de som mottar vanlig lønn øker faretruende verden over. Derfor må de som har arv og formue skattes betydelig hardere, ellers bryter den samfunnsmodellen Vesten har bygget opp sammen. Dersom det forsetter som nå, er vi tilbake i 1800-tallets samfunnssystem, hevder Pikkety.
Clemet i forsvar
Lederen for tenketanken Civita, Kristin Clemet, var tidlig ute for å motvirke at Pikkety i for stor grad får legge premissene for debatten om økonomisk politikk her hjemme. Hun minnet om at vi ikke måtte glemme alt det gode den globale markedsøkonomien – det ypperste kapitalismen har skapt – har ført med seg. De siste tiårene er millioner av mennesker løftet ut av fattigdom som følge av økt handel og flyt av kapital og mennesker over landegrensene. «Forskjellene i verden blir mindre. Ifølge Pikkety er det de rikeste menneskene som har hatt den raskeste inntektsveksten de siste tiårene. Når vi sammenlikner landene, er det omvendt. Det er de fattigste landene som har vokst raskest», skriver Clemet, som om Pikkety er uenig i det.
Deretter produserte Civita artikler om at det var stor tvil om Pikketys beregninger og at de uansett hadde lite relevans for utviklingen i Norge. Det er særlig Civita-økonom Villeman Vinje som har påtatt seg oppgaven med å vise at Pikkety har liten relevans for Norge og at det kun er syltynne argumenter for å ikke skrote formuesskatten.
– Jeg blir litt oppgitt av fordelingsdebatten. Det hevdes at formuesskatten er nødvendig for at også de rikeste skal betale skatt. Det notatet jeg har skrevet, viser at formuesskatten har alt i alt har en moderat betydning for omfordeling. Nullskatteproblematikken er et sidespor uten relevans, sier Vinje til Dagens Næringsliv.
Rolf Aaberge, forskningsleder i Statistisk Sentralbyrå, nærmest fnyser av Vinjes påstander. Han har bidratt med tall fra Norge til Pikketys forskning.
Professor Jarle Møen ved Senter for skatteforskning ved NHH kaller Vinjes notat et «tallbasert meningsytring». Økonomiprofessor i Torino, Steinar Strøm, synes ikke Vinje leverer noen gode argumenter for å droppe formuesskatten. Professor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo sier til DN at det blir store skattelettelser for noen få om man fjerner formuesskatten. Professor Steinar Holden sier at notatet tydeligvis er skrevet av en person som er imot formuesskatt og argumenterer for å beholde formuesskatten.
Civitas oppgave
Slik fungerer tenketankene. Civitas oppgave er å levere premisser og ideologisk forsvar for Høyre, konservativ politikk og kapitalinteressene. Så kan politikerne bare fortsette argumentere for å fjerne formuesskatten.
I slutten av juli fant tidligere statsråd for Høyre, professor Victor Norman, som er en liten tenketank i seg selv, at det var på tide å skjære gjennom. De rikeste her i landet har femdoblet inntekten sin de siste 20 årene. Med henvisning til Pikkety skrev han i Dagens Næringsliv at gevinstene som følge av globaliseringen og teknologiutviklingen de siste 20–30 årene har gitt de rike store gevinster. «Kapitaleiere og lønnstakereliten har stukket av med 100 prosent av gevinsten, mens de med midlere og lave inntekter har tapt. Kaken har blitt større, men de minste kakebitene er blitt enda mindre», skriver Norman. Han mener det er nødvendig å flytte skattebyrden fra de med vanlige lønnsinntekter til skatt på kapitalinntekter, og at det er mulig uten å stenge for innovasjon og drivkrefter som fører til økonomisk vekst.
Norman med solstikk
Den slags tale er som sand i skattemaskineriet til regjeringen som er opptatt av å fjerne arveavgift og formuesskatt. LO-leder Gerd Kristiansen sa til VG at hun lurte på om Norman hadde fått solstikk da hun leste det han skrev. Norman låter til forveksling likt med Jonas Gahr Støre, som har benyttet flere anledninger til å peke på at regjeringens skattepolitikk er i ferd med å gjøre de rike enda rikere. På forsommeren kunne Aftenposten fortelle at tolv av landets mest kjente milliardærer ikke betaler mer enn to tredjedeler av formuesskatten.
Pikkety har sagt til norske medier at han mener det er et bomskudd å droppe arveavgift og formuesskatt. I november får han mulighet til å utdype sine synspunkter og svare på kritikken han vil møte. Boken hans kommer på norsk i høst, og i den forbindelse henter tenketanken Agenda ham til Norge for å lage uvær for Erna Solberg og Siv Jensen.
Regjeringen vil tape velgere på at det fester seg et inntrykk av at de vil gi økt skattelette til de rikeste. Høyre og Frp er heller ikke enige om hvordan de skal gripe an skattereduksjonene de har lovet. Å droppe formuesskatten får de ikke Venstre og KrF med på, men de blir nok med på tilpasninger. KrF har fremdeles på sitt program at det ikke skal være skatt på den delen av formuen som kan kalles «arbeidende kapital».
Statssekretær Jon Gunnar Pedersen i Finansdepartementet varslet i sommer at det kan bli aktuelt med større endringer i skattesystemet. Det blir mye skattedebatt i høst, med og uten Pikkety som premissleverandør.