Avvent IS-krig

USA har bedt Norge om å bidra militært i krigen mot IS i Irak og Syria. Utenriksminister Børge Brende gir inntrykk av at han er positiv. Brende sier det ikke vil være snakk om å sende inn norske soldater for å delta i krigføringen direkte, men at det dreier seg om opplæring.

Så langt har vi kun sagt ja til å bidra med humanitær bistand. Det er glidende overganger mellom humanitær og militær bistand. Lenge sa myndighetene at vi var i Afghanistan på et humanitært oppdrag. Forsvarsminister Grete Faremo brukte i sin tid en rekke andre begreper enn krig for å beskrive det vi var med på. Til slutt snakket vi om «krigen» vi var med på.

Vi deltok også med norske jagerfly i krigen mot Muammar Gaddafi i Libya for tre år siden. Da ble amerikanerne imponert over den norske innsatsen. Vi må regne med at når USA ber oss om å bli med i krigen mot IS, så har de mer enn opplæring i tankene.

Bordet fanger

En krig mot IS ender fort opp i en «bordet fanger»-situasjon. Om USA ikke har bedt om hele hånden i denne omgang, har de nok bedt om mer enn lillefingeren.

– Norge må vurdere en forespørsel om militært bidrag i kampen mot IS. Men det må være under forutsetning om at det ligger et FN-mandat til grunn, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til Dagsavisen. Hareide legger seg på samme linje som Kjell Magne Bondevik i 2003 da USA ønsket at vi skulle bidrag i krigen i Irak. Da var Høyre langt mer positive enn KrF til å følge slå følge med USA, men statsminister Bondevik insisterte på det måtte skje på grunnlag av et vedtak i FN.

Dette er en klok tilnærming. USA startet bombing i Libya og Irak fordi det oppsto en akutt krise. Folkegrupper ville blitt massakrert om ikke noen utenfor hadde grepet inn. I Libya ble det som ble lansert som en tidsbestemt inngripen fort en krig for å få Gaddafi fjernet. Når det gjelder IS er USA tydelig på at målet er å knuse IS. Christian Tybring-Gjedde, medlem av forsvarskomiteen for Frp, sier til Dagsavisen at IS er en «gruppe som må tilintetgjøres».

USA har ønsket å bygge ned profilen som «hele verdens politimester» som griper inn – militært om nødvendig – der det skjer alvorlige overgrep mot mennesker. De har inntatt en mer defensiv holdning og vil gå til aksjon først dersom amerikanske interesser er truet. De har vært tydelige må at Europa må ta større ansvar for sitt eget forsvar. En viktig oppgave for Jens Stoltenberg som ny generalsekretær er å få medlemslandene til å forstå at de ikke lenger kan lene seg mot USA. Derfor vil Stoltenberg måtte be om betydelige økninger i forsvarsbevilgningene.

USA mener IS truer Vesten. Dermed har de mandat nok til å gå til aksjon. De har ikke vært opptatt av å gjøre dette til en Nato-aksjon en gang.

Barack Obama har ikke funnet grunnlag for å gripe inn i konflikten i Syria. Når det gjelder IS framstår han derimot uten tvil. Hvordan han skal lykkes er det delte meninger om. En rekke kommentatorer peker dessuten på at han ikke har oversikt over hva han setter i gang.

Ved å bringe saken inn for FN, vil en kunne få kartlagt situasjonen bedre. Hvis FN ikke vil gi et mandat, vil premissene for det være klare. Dette vil gi et bedre grunnlag for Norge og andre Nato-land å avklare situasjonen.

SV inntar den minst ansvarlige posisjonen. Nestleder Bård Vegard Solhjell sier til Dagsavisen at han «heller vil gi én milliard kroner til Syria og ta imot flere flyktninger». Nå er SV ute av regjeringen og tydeligvis på siden av de politiske realitetene. IS kan ikke bekjempes med et par norske oljemilliarder.