I november 2011 ble åtte år gamle Monica funnet død av sin mor. Dødsårsaken var kvelning. Politiet konkluderte med at det sannsynligvis var selvmord. En erfaren etterforsker tok fatt i saken og ba om at etterforskningen ble gjenopptatt. Saken gikk til topps i Bergen politikammer. Intet skjedde. Etterforskeren ble bedt om å holde fingrene fra fatet. Etter press fra morens bistandsadvokat ble saken gjenopptatt. Nå er Monikas tidligere stefar siktet.
I forrige uke fikk politimester Geir Gudmundsen i Hordaland et formelt varsel fra to politijurister i Hordaland politidistrikt. I et nesten 200 sider langt dokument tar de to opp det de mener er kritikkverdige forhold rundt måten ledelsen behandler sine ansatte på. Det skal være påtaleleder Gunnar Frøystad som uttalte at etterforskeren «var en som blandet seg inn i ting han ikke hadde noe med å gjøre».
Politimester Geir Gudmundsen sier han ikke vil kommentere brevet, fordi det dreier som om en varslingssak.
– Jeg kan bekrefte at jeg har mottatt varsling om kritikkverdige forhold i forbindelse med Monika-saken. Denne er blitt behandlet i henhold til politidistriktets rutine for varslingssaker. Prosessen er fortrolig og jeg kan derfor ikke kommentere innholdet, skriver han i en tekstmelding til Bergens Tidende.
Det er greit nok at han ikke vil svare mediene før han har fått satt seg inn i alle sider av saken. Alt for ofte fører ikke denne typen saker til noe som helst annet enn en eller annen formulering om misforståelser, løfte om bedre rutiner eller noe i den duren. Noen ganger gjøres varslingen til en personalsak, og da kan jo ikke arbeidsgiver si noe som helst.
Svekket rettssikkerhet
Advokat Toril Wik skriver i en kronikk i Bergens Tidende fredag at hun har sett flere eksempler på at arbeidsgivere definerer varslingssaker som personalsaker. Hun hevder rettsikkerheten til arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold ikke er styrket, snarere tvert imot, etter at nye regler ble vedtatt i 2007.
Arbeidsgivere har store muligheter til å gjøre en varslingssak til en personalsak. Om arbeidsgiver påstår at en person er vanskelig å samarbeide med, kan en gjøre tiltak begrunnet med «arbeidsgivers styringsrett». For den som varsler, blir det opplevd som en gjengjeldelse.
Forfølgelse
– Jeg har personlig vært vitne til at i utgangspunktet svært ressurssterke, stabile arbeidstakere med sterk psyke, gjennom fasene i gjengjeldelsesprosessen har fått alvorlige diagnoser som følge av det jeg vil kalle for ren forfølgelse av arbeidstakeren, skriver Wik.
Det er veldokumentert at det er forbundet med sterke belastninger å varsle om kritikkverdige forhold. Hvis man blir motarbeidet av ledelsen, vil det gå ut over trivsel og arbeidsprestasjoner. Da er det bedre å finne seg en annen jobb, dersom en har mulighet til det.
En ny arbeidsgiver jubler ikke akkurat over å få en søknad fra en varsler. Hvis det har vært konflikt rundt varslingen og det ryktes i forbindelse med en varsling at en er vanskelig å samarbeide med, er det enda verre. At man har vært offentlig eksponert som varsler er slett ikke noe fordel med tanke på å finne seg en ny jobb.
Offentlig refs
Politimester Geir Gudmundsen i Hordaland vegrer seg nok mot å gi sin nestkommanderende på påtalesiden, Gunnar Frøystad, offentlig refs. Ut fra det som nå er kjent, fortjener Frøystad kritikk som offentligheten må gjøres kjent med. Det er han som har tatt feil. Varsleren hadde rett.
Vi trenger et organ som kan skjære igjennom i slike saker. Pressen har sitt klageorgan PFU. Der kan de som mener pressen har opptrådt kritikkverdig, sende inn en skriftlig klage. Deretter får redaktøren forklare seg. Partene kan kommentere hverandre. Til slutt trekker utvalget en konklusjon som blir kjent både for partene og offentligheten.
Det har etter hvert dukket opp så mange eksempler på at varslingen ikke fungerer som forutsatt. Problemet er at ledere vokter systemene og forsvarer sine folk. Vi bør vurdere om en slik uavhengig instans kan bidra til at arbeidsgivere opptrer mer åpent og redelig. Arbeidsgiver skal ikke kunne gå i hi ved å definere en varslersak som en personalsak. Arbeidsgivere må stå fram i åpent lende og svare skikkelig på kritikken som rettes mot dem.