VG avslørte i vår at hverken etterlatte, politi eller domstoler har fått tilgang til rapportene som Statens vegvesen utarbeider etter en ulykke. Dette har vært definert som interne rapporter som Vegvesenet har utarbeidet for å dra lærdom av alt rundt en ulykke. Alle virksomheter skal drive denne formen for internkontroll. Vegvesenets eksperter har bidratt til å oppklare alle forhold rundt en ulykke enten som vitne i en rettsak eller som rådgivere til politiet som har ansvar for å etterforske og eventuelt ta ut tiltale etter en ulykke. Men de interne «læringsrapportene» har naturligvis en annen form en enn rapport som skal legges fram for en domstol.

VG laget et oppstyr uten like av at 16 personer er blitt tiltalt for bildrap uten at ulykkesrapportene fra Vegvesenet er lagt fram for retten. Vegvesenet, med direktør Terje Moe Gustavsen i spissen, ble gjort til den store syndebukken. De hadde hemmelighetsstemplet rapporter som kunne fått mennesker som er dømt for bildrap frikjent, ble det hevdet. Hele bøtteballetten av politikere og jurister sto fram og sa at slik kunne vi ikke ha det. Det må være åpenhet for å sikre rettssikkerheten. Det har ikke Vegvesenet og Terje Moe Gustavsen noe imot. Nå er ulykkesrapportene offentlige dokumenter, og de får selvsagt preg av å være det. Vegvesenet har ikke noen spesiell egeninteresse av å holde rapporter hemmelige. Politiet har ansvar for å belyse alle relevante forhold rundt en ulykke. Så om det er noe ved veien som har gjort at en bilfører har mistet kontroll over bilen, er det politiets oppgave å peke på det.

Justisminister Anders Anundsen har holdt hodet kaldt og i praksis sagt at dette er en sak han ikke har noe med å gjøre. Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen syntes heller ikke dette var noen alvorlig sak, og nøyde seg først med å si at rapportene skulle være offentlige fra nå av. Men Frps nestleder Per Sandberg ga seg ikke på at det måtte nedsettes et utvalg som måtte granske saken. Etter at det hadde gått flere måneder, ble utvalget nedsatt i høst.

Frikjent for drap

Tirsdag denne uken ble en 20-åring frikjent for bildrap i Lagmannsretten etter å ha blitt dømt i tingretten. Slikt skjer hele tiden. Saksforholdene var de samme, men retten kom til en annen konklusjon. Tiltaltes forsvarer kunne nå legge fram ulykkesrapport fra Statens vegvesen som bevis.

Om dette var ble oppfattet som et avgjørende bevis, er det ingen som vet. VG gjør det til et helt avgjørende bevis. Dermed kan saken kjøres på nytt igjen. Nå skal det gjøres tydelig for all verden hvor viktig VGs avsløring i vår var. Avisen førstevoterende når det gjelder emosjonelt trykk og opprørthet, Frithjof Jacobsen, langer ut mot Statene Vegvesen og forlanger Terje Moe Gustavsens hode på et fat. Politikere og jurister sto i kø for å slippe til i spaltene før helgene med bekymringer om hvor alvorlig dette var og hvor viktig det er med åpenhet og rettsikkerhet.

Den som går lengst på hoderullingsgaleien er Abid Raja.

– Det må være grenser for hvor mange feil vi skal tåle fra en offentlig etat. Når det går utover andre menneskers liv og rettssikkerhet må han (Moe Gustavsen) vurdere om han er riktig mann til å sitte i den jobben. Reaksjonene etter at saken sprakk i VG for flere måneder siden viste også at han ikke forsto alvoret, sier Raja, og fortsetter:

– Det er forskrekkelig at Vegvesenet ikke har skjønt at gransking av hva som er årsaken ulykke kan ha konsekvens for en rettssak.Avsløringene bør være et varsku for alle offentlige etater. Man skal være åpne for rapportene som lages, at de ikke skal holdes skjult. VG har avdekket en ukultur. Særlig alarmerende er det at det er en offentlig etat ikke ser sammenhengen mellom årsaken til en ulykke og at folk kan bli dømt på uriktig grunnlag. Vegvesenet må ha visst at opplysningene kunne hatt betydning, sier Raja.

Raja er selv jurist, men opptrer her i rollen som renskåret populist. Ved å hevde at Vegvesenet ikke har forstått at årsaken til en ulykke kan ha konsekvens for en rettsak, representerer han den inkarnerte politiske uforstand.

Hvis det har skjedd et justismord, er det ikke Moe Gustavsen som skal henges, men påtalemyndigheter og domstolen. De plikter å avdekke alle forhold rundt et drap. Hvis rapportene fra Statens Vegvesen bringer nye opplysninger i en sak, er ikke saken etterforsket tilstrekkelig. Statens Vegvesen har ingen lovpålagt oppgave i en straffesak. Deres eksperter svarer på alle spørsmål og stiller som vitne.

Har tillit

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen sier til VG at han har tillit til Vegdirektøren.

– Det er viktig for meg å understreke at det har vært politisk kjent at rapportene finnes og at de ikke er delt med offentligheten. Det var noe forrige regjering valgte. Straks vi kom i regjering og ble kjent med dette, kommuniserte vi til direktoratet at vi forventer større åpenhet, sier han.

Han understreker at Moe Gustavsen har gjort en god jobb med de beskjedene og beslutningene departementet har fattet.

– Dette handler også om politisk styring av en etat. Vi har gitt beskjed om en annen åpenhetskultur enn tidligere. Det har sitt resultat at UAG-rapportene nå brukes i rettssystemet, sier Solvik-Olsen.

Det er dette Abid Raja ikke forstår seg på. Har ser det som sin oppgave å herje på med statens etatsjefer i full offentlighet når de opptrer som den politiske ledelsen forventer.

Det som gjør det problematisk å være etatsjef i staten, er at nettopp politikere som Abid Raja som legger til side saklighet og normer for politisk styring i håp om å framstå som handlekraftig i mediene. Abid Raja er en pratmaker som lager støy. Det er trist når det skjer uten at saksgrunnlaget holder. Som politiker er han dessuten ikke i posisjon til å avsette statlige ledere i mediene. Det er desidert ille at han er nestleder i  Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite. Han bidrar til å svekke respekten for denne komiteen. Her bør en ha folk med dømmekraft, ikke populister med sviktende rolleforståelse.