Lederen for Syriza, det største partiet i Hellas på meningsmålingene, Alexis Tsipras, står fram som en David som akter å utfordre EU-Goliaten i Brussel. Sikt går sjelden bra. Den som ypper seg mot Brussel må til slutt gi tapt, eventuelt med en liten seier som et slags plaster på såret. Om 19 dager skal det være valg i Hellas. Med mindre det skjer store endringer i forhold til det meningsmålingene viser i dag, får sosialistene i Syriza flertall og Tsipras blir statsminister. Men han får ikke flertall alene. Det er uklart hvem han vil kunne få støtte fra. Det er duket for politiske spill som kan ende med at grekerne må ha et nytt valg til våren.

Alexis Tsipras nekter å fortsette den sparepolitikken EU og Det internasjonale pengefondet har lagt opp til. Det betyr evig elendighet for Hellas, tordner Tsipras. Han forlanger at det meste av gjelden slettes og at Hellas får mulighet til å bygge seg opp igjen.

Tsipras har gode argumenter for at Hellas må få hjelp til å komme seg ut av det uføre de har havnet i. Landets økonomi har krympet med 25 % siden finanskrisen. En har knapt nok vekst i økonomien. Arbeidsledigheten blant ungdom er på 50 prosent. Statsgjelden er på 170 prosent av BNP. Den er større nå enn da krisen startet. Hellas har ingen mulighet for å betale tilbake det de skylder. De trenger mer penger og må kutte kostandene enda mer for å kunne få øke lånene sine.

Ville devaluert

Et annet land som hadde vært i en tilsvarende situasjon, ville ha devaluert. Da ville gjelden blitt mindre, importen dyrere riktignok men ens egen eksport ville vunnet på det. Det kan ikke Hellas gjøre, for euroen er deres valuta.

Tsipras vil ut av lånegivernes jerngrep. Hadde de sett en ende på det, kunne de tålt noen år i elendighet. Men når ille bli verre og verre, må vi setter stopp, mener Tsipras – og tenner håp hos velgerne. Han lover å skrote kuttpolitikken, øke lønningene i offentlig sektor, innføre nye velferdsordninger til grekere som lever som lutfattige og sørge for absolutt nødvendig helsehjelp.

Tsipras problem er at det landet han vil styre er fullstendig blakk. Han tror EU vil gi etter. Det er ingen signaler om det. Angela Merkel og andre tyske politikere har flere ganger alt sagt at Hellas ikke har noe annet alternativ enn å holde seg til det som er avtalt og akseptere de betingelser långivere stiller.

Francois Hollande vant valget i Frankrike blant annet ved å love noe annet enn den kuttpolitikken EU forlanger. Tsipras hadde kanskje ventet støtte fra sitt sosialistiske søsterparti. I går vendte imidlertid Hollande tommelen ned.

– Grekerne er fri til å velge sin egen skjebne. Men når det er sagt, er det viss forpliktelser som er blitt gjort, og disse må selvsagt bli respektert, sa Hollande til France Inter.

Pest eller kolera

Tsipras har ikke mange kort han kan spille. Han har et valg mellom pest og kolera. EUs krav er pesten. Koleraen er å droppe euroen. I første omgang vil det forverre situasjonen. Men etter hvert, for eksempel i et tiårsperspektiv, vil dette kunne bli bedre for Hellas enn om de fortsetter dagens kuttpolitikk.

Hvis et politisk flertall i Hellas mener alvor med å forlate euroen, er det ikke umulig at EU vil forhandle om å slette gjeld. Hvem skal ta tapet hvis Hellas sier de ikke vil betale tilbake det de skylder? Er det på nytt skattebetalerne i eurosonen som skal ta regningen eller vil en denne gangen la banker og finansinstitusjoner ta sin del?  Da finanskrisen slo inn, valgte regjeringene og EU å redde banker og finansinstitusjoner. Skattebetalerne fikk regningen. Da finanskrisen nådde Kypros for snart to år siden, måtte finansforetakene ta betydelige tap. EU må nok finne en måte å fordele grekernes misligholdte gjeld på.

Euroen tåler at Hellas går ut. Noen mener endatil at det vil være en fordel om Hellas går ut.

Hellas er først og fremst et symbol på noe som holder på å gå galt i EU. Et flertall av velgerne i et medlemsland nekter å etterkomme EUs krav. I Storbritannia er det fare for at det kan bli flertall for at landet skal melde seg ut i en varslet folkeavstemning innen to år. Skal britene forbli i EU, må Brussel akseptere at mer makt overføres til London. I Frankrike og flere av medlemslandene vokser motstanden mot den politikken EU fører. Det som skjer i Hella, vil gi EU-motstandere både her og der mer vann på mølla.

EU er et sterkt system for styring der politikk og finans går hånd i hånd. Landene må tilpasse seg systemet. Det har Francois Hollande erfart. Det kan være at heller ikke Alexis Tsipras vil makte å vinne kampen mot systemet. Han kan ende opp som en populist som skaffet seg en posisjon, men som siden viste seg å få gjennomført fint lite av det han snakket om.

Det går an å drømme om at Tsipras ikke bare er en David som nedkjemper Goliat i Brussel, men at han har to i seg til å bli en Moses som får folket med seg på en ørkenvandring bort fra EU og finanskapitalens ødelegge lånebetingelser og fram mot bedre tider i det lovede land.

Det er vanskelig å tenke seg at Tsipras vil makte å få en slik posisjon i et land som for noen tiår siden var et diktatur og som er i en elendig økonomisk forfatning. Men det har skjedd før at et land i krise har samlet seg om et lederskikkelser med mot, visjoner og evne til å vinne fram det maktpolitikken rår.