Det er flere grunner til at bevilgningene til Forsvaret må økes, men vi bør ikke ta for gitt og legge som premiss for årevis framover at vi er på vei inn i en ny kald krig, skriver redaktør Magne Lerø.

Til tider kan vi ha en frisk debatt som konflikter og saker som Forsvaret er involvert i. Hovedlinjene i norsk forsvarspolitikk er det imidlertid bred enighet om. Det gir god mening i å si at norsk forsvarspolitikk har lagt fast i årtier. Nå er det endringer på gang. Alt tyder på at den brede enigheten fortsatt vil prege dette politikkområdet.

Tirsdag fikk forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) overlevert rapporten «Et felles løft» fra et utvalg ledet av tidligere direktør ved Institutt for forsvarsstudier, Rolf Tamnes. De tar til orde for å øke bevilgningene til Forsvaret med flere milliarder og økt militært nærvær i nordområdene. Rapporten er en del av et større analysearbeid som skal danne grunnlaget for en ny plan for Forsvaret som regjeringen skal legge fram for Stortinget våren 2016.

Det siste tiåret har det vært norsk deltakelse i internasjonale operasjoner som har vært i fokus. Nå mener ekspertgruppen det må handle om hvordan vi best kan forsvare oss. Bakgrunnen er at nåværende president i Russland, Vladimir Putin, tydeligvis er rede til å bruke våpenmakt for å ivareta sine interesser. Annektering av Krim og intervensjonen i Ukraina blir sett på som beviser på det.

Den dype freden

– Forholdet mellom Russland og Vesten betyr slutten på «den dype freden», mener Tamnes og tar til orde for at gammeldags sikkerhetstenkning kommer til heder og verdighet igjen.

De siste årene har det militære nærværet i nord blitt redusert. Ekspertgruppen mener at det blir svært viktig å ha styrker til stede i nordområdene.

Gruppen mener dessuten det er nødvendig at Forsvaret blir bedre på etterretning og overvåking, preges av en tydelig ledelse og har en troverdig avskrekkingsevne. Det betyr at reaksjonstiden må forbedres kraftig

– Vi må vise at vi er rede til å møte ethvert anslag mot norsk territorium raskt, sier Tamnes.

Dette vil koste penger. Ekspertene mener det er nødvendig å øke bevilgningene med to milliarder årlig for å møte den nye sikkerhetsutfordringen. I tillegg kreves det milliardbevilgninger til nytt utstyr.

Dette gleder nok Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. En av hans viktigste oppgaver er å få medlemslandene til å øke bevilgningene til forsvaret betydelig. Er det et land som har gode muligheter for det, er det Norge. Så selv om Ine Eriksen Søreide ikke vil foregripe hva som kommer i budsjettet for 2016 nå, blir Forsvaret ganske sikkert blant budsjettvinnerne.

Det kan være grunn til å roe ned i forhold til den økte trusselen Russland representerer. På sikt vil sannsynligvis både Putin og EU ser seg tjent med å redusere den økte spenningen som har utviklet seg de siste årene. EU har innført sanksjoner som har rammet russisk økonomi. Putin har ikke noe å vinne på enda flere konfrontasjoner med EU.

EU bør slutte å protestere mot det som skjedde på Krim. Et massivt flertall i befolkningen ønsket å høre til Russland. I Ukraina fungerer fredsavtalen på et vis. Det burde være grunnlag for ytterligere stabilisering.

EU-sanksjonene

EU bør snart begynne å lempe på sanksjonene og forvente at Putin svarer med tillitsskapende tiltak. Det Ukraina kan glemme, er et medlemsskap i NATO. Noe slikt ville aldri USA ha akseptert om det var en at deres naboland som inngikk allianse med Russland. Russland er nå en gang stormakt som vil markere seg som det.

Det er lite som tyder på at Russland har planer om å legge seg på en konfliktlinje med de baltiske stater og Norge. Vi bør ikke gjøre et stor nummer av at visestatsminister Dmitrij Rogozin, som er svartelistet av EU, besøkte Svalbard ulovlig sist lørdag. Vi har alt å vinne på å utvikle et nært og godt samarbeid med Russland om nordområdene. Derfor bør retorikken avstemmes i forhold til det.

Det er flere grunner til at bevilgningene til Forsvaret må økes, men vi bør ikke ta for gitt og legge som premiss for årevis framover at vi er på vei inn i en ny kald krig.

Det er så visst ikke strake landeveien i forsvarspolitikken framover. Her ligger det snublesteiner på rekke og rad. Selv om Norge bruker 44 milliarder på Forsvaret hvert år, er det flere militære eksperter som hevder vår forsvarsevne svekkes og at bevilgningene brukes feil.

Kutt med McKinsey

Eksperter fra McKinsey hevdet i en rapport som ble overlevert forsvarsminister Søreide i mars i år, at det kan spares eller omdisponeres 600 millioner kroner hvert år på IT-området. Ansvaret for å styre IT-prosjektene i Forsvaret er fordelt ut over for mange avdelinger og det mangler en overordnet koordinering. Situasjonen preges av rot,inkompetanse, sløsing og ansvarspulverisering, påpeker McKinsey i rapporten. I en annen rapport fra McKinsey som kom tidligere i mars, hevdes det at det kunne spares mellom 3,5 og 4,6 milliarder kroner hvert eneste år innen IKT, eiendom og driftsanskaffelser. I fjor ble det kjent at informasjonsavdelingen til Forsvarsbygg har 21 ansatte, og det er Forsvaret de skal betjene. Med god grunn ble dette hentet fram som et eksempel på at det er grunnlag for kostnadskutt både her og der.

Tidligere forsvarsminister Sverre Diesen uttalte til NRK i mars i år at Forsvaret vil være bragt til veis ende om 15 år dersom de seinere års utvikling fortsetter. Han advarer politikerne om at det kan gå like galt med kjøpet av F35-flyene som det har gått med fregattene. Hver fregatt kostet 25 milliarder i innkjøp, men tre av de fem ligger stort sett ved kai på Håkonsvern på grunn av penge- og mannskapsmangel.

-Innkjøpet av F35-flyene har potensiale til på bli den største investeringsskandalen i norgeshistorien, sier Sverre Diesen til Dag og Tid. Problemet er ikke at de har valgt feil fly, men at de ikke har tatt høyde for hva det koster å drifte dem.

Diesen mener det kan bli nødvendig å lage et felles forsvar med et annet land for å få ned kostnadene. Han utfordrer politikerne til å la Forsvaret velge det som gir best forsvarsevne. Han mener dagens vernepliktsordning er sløsing med ressursene.

-Det er ingen vits i å mobilisere flere soldater enn vi har utstyr til. Og prøver du å legge ned en base i Nord-Norge i dag, kommer politikerne straks på banen og sier nei, sier Diesen.

En av utfordringen Ine Eriksen Søreide står overfor er å sørge for at hver eneste krone som bevilges til Forsvaret bidrar til å øke den faktiske forsvarsevnen. Symbolpolitikken bør hun legge på hylla.