KrF er så pass uklare på hvor de skal høre hjemme at Erna Solberg kan bli mindre opptatt av å få dem med videre som støtteparti. KrF løper neppe noen stor risiko ved å vise at de mener alvor med at de er et sentrumsparti, skriver redaktør Magne Lerø.
Et landsmøtet er et lite egnet organ for å legge opp strategier. Det må ledelsen legge i fora der det er betydelig mer realisme til stede enn i en landsmøtesal. På landsmøter ender en gjerne opp med «i pose og sekk» -tenkning. Landsmøtet i KrF var i helgen opptatt av å vise muskler, selv om det ikke er noe som tyder på at partiet er blitt sterkere.
35 prosent av KrFs førstekandidater i høstens kommunevalg mener at Norge i 2017 best styres av en ren AP-regjering, ifølge en spørreundersøkelse Dagens Næringsliv har gjennomført blant listetoppene i Kristelig Folkeparti.
22 prosent foretrekker en Høyre/Frp-regjering. 43 prosent sier at de ikke vet.
Dette samsvarer godt med det inntrykket som er skapt på landsmøtet. Det sies mer eller mindre rett ut at 10 000 flyktninger fra Syria og nei til søndagshandel er viktigere enn å være støtteparti for regjeringen.
Støres plan
Det blir ikke til at Norge tar imot 10 000 flyktninger fra Syria. Det har Erna Solberg alt sagt nei til. Hun vil få Frp og Venstre med på et kompromiss, for de ønsker ingen regjeringskrise nå. Dette kunne vært en god sak for Frp å bryte ut av regjeringen på, men da er det fare for at Frp har mistet muligheten for å få regjeringsmakt igjen i 2017. Etter at Ap har begynt å falle på meningsmålingene, er nok ikke Jonas Gahr Stør lysten på å kjøre denne saken for hardt heller.
Høyre er usikker på om de skal presse igjennom fri søndagshandel. Frp etterlater ingen tvil om at dette skal gjennomføres. Venstre er heller ikke rede til å droppe en liberalisering av søndagshandelen av hensyn til KrF
Det er neppe en god strategi for Solberg å løpe etter KrF for å få beholde dem som støtteparti for enhver pris. Frp mener nok tiden er inne for frikoble KrF i forhold til regjeringen
Tidligere KrF-statsminister Kjell Magne Bondevik kalte Venstres forslag om at hver kommune selv burde bestemme om søndagsåpne butikker for «en hybrid som vil virke konkurransevridende for næringslivet, føre til mer bilkjøring og som kan føre til en dominoeffekt mellom kommunene». Han oppfordret partiet til å gå bort fra forslaget så raskt som mulig.
– Det er bare tull, sier Grande. En slik uttalelse vitner ikke om nevneverdig kompromissvilje.
En del KrF-ere ynder å snakke om den store avstanden mellom KrF og Frp. Det er ikke noe nytt. Det nye er at det er stadig flere saker der KrF og Venstre skiller lag. KrF er ikke med på den liberaliseringsbølgen som har slått inn over Venstre. Venstre og KrF har skilt lag når det gjelder politireformen og ser ulikt på flere spørsmål innen familiepolitikken. Det viktigste er dog at Venstre sier klart ifra om at det ikke er aktuelt for dem å samarbeide med en regjering utgått av Arbeiderpartiet. Venstre skal være et borgerlig parti.
KrF og Venstre hver sin vei
KrF beveger seg i motsatt retning. De har aldri definert seg som et borgerlig parti. De har holdt hardnakket fast på at de vil være et sentrumsparti. I praksis har de alltid samarbeidet mot høyre. Nå er flertallet tydelige på at de vil støtte en Ap-regjering.
Hadde søndagshandel vært den eneste saken KrF ikke kan godta, kunne Erna Solberg latt KrF få en seier. Men i sak etter sak virker det nå som at KrF kjører fram nærmest ultimate krav. Landsmøtet i KrF var ikke mye opptatt av hva KrF har fått gjennomslag for. Der handlet det om frustrasjon over den politikken regjeringen fører.
Erna Solberg må nå legge en strategi for hvordan hun skal sikre makten framover. Hun bør innse at hennes drøm om å lede en regjering der Høyre, Frp, Venstre og KrF er med er uoppnåelig. Hun trenger ikke KrF for å få flertall i Stortinget. Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande har operert som parhester. Det kan de ikke gjøre på samme måten som tidligere, fordi avstanden mellom de to partiene er blitt større.
Det er neppe en god strategi for Solberg å løpe etter KrF for å få beholde dem som støtteparti for enhver pris. Frp mener nok tiden er inne for frikoble KrF i forhold til regjeringen. Erna Solberg kan være interessert i å få Venstre med i regjeringen. Da vil Venstre og Frp kunne ta fightene internt og hun vil kunne lede en flertallsregjering. Det kan være det er en bedre posisjon å gå til valg i 2017 på enn dagens ordning med to misfornøyde støttepartier hengende på slep.