Parat tomhendt på arenaen

Streiken ble et dundrende nederlag for Parat. Ikke fikk de folket med seg, ikke fikk de gjennomslag for sitt hovedkrav og ikke klarte de å hindre at pilotene må være med på ferden videre der det er Bjørn Kjos som legger premissene, skriver redaktør Magne Lerø.

en meningsmåling Infact gjennomførte for VG etter at streiken var avsluttet, sier 26,1 prosent at de hadde mest sympati for pilotene, mens 48,6 prosent sa de hadde mest sympati for Bjørn Kjos. Vanligvis får streikende større oppslutning i opinionen enn dette. Forklaringen kan være at folk synes Kjos argumenterer best for sitt syn eller at folk har lite sans for at piloter som tjener mellom en til to millioner kroner, lammer et selskap som for tiden driver med underskudd. For Norwegian er dette godt nytt. De kan regne med at det ikke tar lang tid før passasjerene er tilbake igjen.

Parat forsøkte å vinne opinionen ved å gjøre Bjørn Kjos til et eksempel på en arbeidsgiver av verste sort. Han ødelegger den norsk samarbeidsmodellen, vil skalte og valte med ansatte ettersom det passer selskapet og åpner for sosial dumping innen luftfarten, fikk vi høre. Derfor var det et ufravikelig krav at pilotene måtte få en tariffavtale med morselskapet, ikke med det norske datterselskapet hvor de er ansatt. Kravet ble gjentatt også denne uken.

Umulig krav

Parat burde ha visst at dette var et umulig krav. Deres jobb er å være realister.  Et internasjonalt selskap som er organisert med en rekke datterselskaper, og flere skal det bli, kan umulig putte en flokk norske piloter opp i konsernet. Noe helt annet er det å gi en garanti i tre år på at de skal beholde jobben sin. Denne garantien står morselskapet bak. Norwegian vil trenge sine flygere i Scandinavia for å virkeliggjøre sin ekspansive plan om å vokse i antall flyvinger og passasjerer hjemme og ute. Kjos har full frihet til å leie inn de pilotene han trenger. Det er ikke slått fast noe prinsipp om at piloter som flyr til og fra Norge, skal ha samme betingelser som de pilotene som har streiket i 11 dager. De har fått en spesialavtale. Til gjengjeld har de avstått fra lønnsøkning og akseptert å bytte ut den kostbare ytelsespensjonen med en rimeligere innskuddspensjon.

Norwegian mener pilotlønningene er for høye. Så lenge de opprettholder dagens flyvingen i Norge og innad i Skandinavia, er det ikke noe problem. Her konkurrerer de med Sas som har omtrent det samme lønnsnivået.  Det er flyrutene utenfor Norge som er problemet.

Alt kommer til å bli som det er, fordi det er markedet som er problemet, ikke Bjørn Kjos og ikke mangler i regelverket.

Om tre år har ikke pilotene noen garanti lenger. Da kan det bli en ny streik. Det kan også skje endringer innen luftfarten som skaper problemer før den tid.

Norwegian har leid inn både piloter og fly for holde oppe de internasjonale rutene primært. Det er uenighet mellom partene om Norwegian har bedrevet streikebryteri. Dette kan en nå få en rettslig avklaring på.

Streikebryteri

Streikebryteri er ikke regulert i avtaleverket. Parat har varslet en gjennomgang av regelverket for å en mer presis definisjon av hva som er streikebryteri. «Vi trenger nye våpen mot streikebryteri», sier Per Olav Lundteigen (Sp) til Klassekampen. Også SV mener politikerne må gripe inn.

«Kjos er i fremste rekke når det kommer til på rasere tryggheten i arbeidslivet. Situasjonen er uholdbar», sier Lundteigen. Det er for enkelt å gjøre Kjos til den store, stygge ulven. For et par år siden var situasjonen enda verre i SAS. Selskapet var konkursen nær og droppet forhandlinger med de ansatte da det gikk for trengt med å komme fram til en nødvendig kostnadskutt.  De ansatte fikk vel en døgn på seg til akseptere kraftig kutt i lønn og dårligere betingelser. Trusselen var at selskapet ville bli slått konkurs om ikke alle skrev under på de nye avtalene diktert av arbeidsgiver. Her ble spillereglene i arbeidslivet brutt til gangs. Men selskapet ble reddet.

Tryggheten i arbeidslivet er nok alt borte for de som er ansatte i Sas, Norwegian og andre selskaper. Det er ikke Kjos som har tatt tryggheten fra dem, men den utviklingen som skjer innen luftfarten. Politikerne ønsker konkurranse. Lavprisselskapene med innleide piloter og kabinpersonale vinner fram. Når konkurransen en beintøff, taper den som har ansatte som har for høy lønn eller som en ikke får utnyttet effektivt.

Politikerne har, tradisjonen tro, lagt lavt i den 11 dager gamle konflikten. De står heller ikke i kø for å ta grep som gjør det lettere å få gjennomført streiker. Oppfatningen er heller den at denne streike har vist at en gruppe ansatte har evnen til å ramme et selskap mer enn hardt nok.

Skal en komme noen vei for å gjøre det lettere for Parat på vinne fram med sine anliggende, må arbeidsmiljøloven endres. Anders Folkestad i Unio, er klar for å gjør endringer i arbeidsmiljøloven.

-Vi må oppdatere arbeidsmiljølovens definisjon av arbeidsgiverbegrepet. Det er nok ikke godt nok tilpasset utviklingen i dagens arbeidsmarkedet, sier han.

Dette må tolkes slik at han nå mener at det syn Parat har forfektet i streiken, skal få gjennomslag i norsk lov. Det kommer aldri til å skje. Det finnes i dag haugevis av konsernet som er organisert i datterselskaper nettopp for å spre risiko. Det går ikke an å forby det. Det går heller ikke an å forby outsoursing av arbeidsoppgaven for grupper av ansatte.

Når politikerne får tenkt seg om, vil de finne ut at de ikke kan gjøre noe som helst for å beskytte piloter mot måtte gå ned i lønn eller at ingen piloter skal miste jobbe. Dette er det markedet som styrer.

Streikebryteri er ikke definert i arbeidsmiljøloven. Dette er det partenes ansvar på definere. Vi er neppe tjent med at staten skal lovfeste mer detaljert hvordan arbeidskamper skal føres.

Alt kommer til å bli som det er, fordi det er markedet som er problemet, ikke Bjørn Kjos og ikke mangler i regelverket.