Det er greit at regjeringen som en forsmak på det som kommer, sprenger grenser for hvor høyt det kan bygges i Oslo. Men det er ikke noen poeng å la den gamle høyblokka stå igjen som ei merkelig lavblokk blant ruvende, nye regjeringshøyblokker, skriver redaktør Magne Lerø.
Regjeringen bestemte i fjor at Høyblokka i regjeringskvartalet skal bestå, mens den karakteristiske Y-blokka skal rives. Fem arkitektkontor har nå levert inn utkast til hvordan regjeringskvartalet kan utformes basert på at Høyblokka blir stående. Regjeringen vil samle de fleste av departementene i det nye regjeringskvartalet. Det er en fornuftig beslutning. På sikt blir det rimeligere, det letter arbeidet at ansatte raskt kan bevege seg innad i departementsverdenen, det er mest miljøvennlig og de kan dra fordel av en rekke fellesfunksjoner.
Den enste muligheten for å få plass til alle kvadratmeterne regjeringen har bedt om, er å bygge i høyden. Og her snakker vi virkelig om høyde. Felles for alle utkastene er at Høyblokka blir liggende som et litt puslete, smalt lavbygg blant de nye bygningsgigantene som virkelige raver mot himmelen.
Noen har alt valgt sin favoritt, andre mener ingen av utkastene duger. Vi får etter hvert en debatt som dreier seg om smak og behag, om byutvikling, estetikk, bevaringsverdige bygninger, arealbehov, arkitektfaglige perspektiver og hva som best ivaretar minnet om 22.juli-terroren. Det blir en salig blanding av fornuft og følelser.
Politiske beslutninger er ofte det, en blanding av fornuft og følelser. Politikerne ønsker imidlertid å opptre rasjonelt som mulig. En beslutning skal være etterprøvbar, altså premissene for den må være kjent slik at omverdenen kan forstå hvorfor det er blitt som det er blitt.
Politiske beslutninger er ofte det, en blanding av fornuft og følelser
Vil folk om 20 år forstå hvorfor Høyblokka ble stående? Neppe, med mindre man er interessert i arkitektur. Den blir ikke lenger opplevd som en høyblokk. Hvis det er noe som er verneverdig, så er det Y-blokka. Det finnes dem som kjemper for Y-blokka fortsatt. Seinest i dag melder NTB at spanske arkitekter er sjokkert over at Y-blokka skal rives. De mener det er uhørt å rive en bygning med kunst fra Picasso og varsler kamp.Beslutninger i en regjering er ikke så fasttømret som en skulle tro. Det er ikke godt å si hvor mange ganger det ble fattet beslutninger om hvor ny hovedflyplass skulle ligge eller hvor Den norske Opera, Nasjonalgalleriet eller Munch-museet skulle plasseres. Det dukker opp nye momenter som gjør at politikerne føler de må ta hensyn til eller at de ombestemmer seg.
Nesteleder i Venstre vender tommelen ned for skissene fra arkitektene. Han vil ikke ha slike gigantiske bygg. De bryter med en arkitektoniske profilen Oslo har. Flere er av samme oppfatning. Kravet om at regjeringen skal redusere antallet kvadratmeter vil nok øke i styrke.
Vil folk om 20 år forstå hvorfor Høyblokka ble stående? Neppe, med mindre man er interessert i arkitektur. Hvis det er noe som er verneverdig, så er det Y-blokka
En løsning er å beholde ambisjonen om å samle alle departementene, med unntak av Utenriksdepartementet på et sted. Man bør kanskje bygge noe lavere, men bør droppe Høyblokka. Den stjeler alt for store arealer. Vi får langt bedre løsninger om arkitektene ikke er bundet av at Høyblokka skal bli stående.
Vi bør holde fast på regjeringens mål om antall arbeidsplasser. Vi må også akseptere at det bygges høyere enn Høyblokka, men det er grenser for hvor høyt «maktens bygg» skal ruve i bybildet.
Det er en trend i alle byer at en må bygge mer i høyden. Det er ikke mulig å få plass til alt og alle som trekker mot byens sentrum på annen måte.