Det er ille at styreleder Svein Aaser presterer fire skivebommer i møte med beskyldningene om korrupsjon i Vimpelcom. Jon Fredrik Baksaas kan ikke krype i hi og vise til styrelederen – han må snarest forklare seg i full offentlighet.
Ledelsen i svenske TeliaSonera har fått sparken for måten de opptrådte på da de etablerte seg i Usbekistan. Via Vimpelcom har Telenor, som eier 43 prosent i selskapet, kommet seg inn i landet. I 2012 ville daværende næringsminister forvisse seg om at Vimpelcom ikke hadde gått fram på samme måte som TeliaSonera. Konsernsjef Jon Fredrik Baksaas slo fast for næringsministeren at lisenskjøpet i Usbekistan hadde gått rettmessig for seg.
På lørdag dokumenterte imidlertid Klassekampen hvordan Vimpelcom i 2007 overførte 25 millioner dollar til en konto kontrollert av den usbekiske presidentdatteren Gulnara Karimova, som betaling for telelisenser i Usbekistan. Nå viser nye dokumenter at dette har skjedd flere ganger. Vimpelcom kan han tjent 1,7 milliarder kroner gjennom ulovlige bestikkelser
Vimpelcom betalte så seint som i 2011 Usbekistans diktatordatter for å få telelisenser. Betalingen kommer fram i rettsdokumenter som ble presentert i Stockholm tingsrätt fredag, og som Klassekampen har fått tilgang til. Til sammen har Vimpelcom betalt 55 millioner dollar rett til postboksselskapet kontrollert av presidentdatter Gulnara KarimovaTelenor-sjef Jon Fredrik Baksaas gikk i 2010 inn i styret i Vimpelcom. Baksaas vil ikke la seg intervjue om saken i Klassekampen. Det holder ikke. Baksaas er pliktig til å kommentere så pass alvorlige anklager mot selskapet.
Uforklarlig forskjell
Dagens Næringsliv skriver at Telenor ikke kan forklare hva som gjør at Vimpelcoms lisenser i Usbekistan er innenfor regelverket, mens svenske TeliaSonera anklages for grov korrupsjon i samme land.
– Jon Fredrik Baksaas ville åpenbart signalisert til styret i Telenor dersom han mente at det var brudd på regler og forskrifter. Baksaas er en mann av integritet, sier Telenors styreleder Svein Aaser til Dagens Næringsliv.
Den slags merkelige uttalelser har ikke Aaser for vane å komme med. Han kan ikke mene det han er sitert på. At han som styreleder mener Baksaas er en mann med integritet, kan ikke bruke som begrunnelse for at han kan forbli taus.
– Basert på det jeg nå vet, har jeg ingen grunn til å tro det er begått noen overtramp fra Vimpelcoms side, sier Aaser.
Også dette er skivebom. Det Aaser skal si er at dette er så pass alvorlige anklager mot et selskap der Baksaas sitter i styret at han umiddelbart vil be om en forklaring.
Aasers tredje bomskudd er uttalelsen til DN om at Telenor er en minoritetsaksjonær i Vimpelcom og derfor ikke kan bestemme hvordan selskapet skal håndtere saken.
Hvis en betydelig minoritetsaksjonær er uenig, skal det protokollføres. Telenor har to medlemmer i styret. De har makt til å få alle kortene på bordet. Hvis de har sviktet med hensyn til å undersøke påstander om korrupsjon, blir de som styremedlemmer ansvarlige.
Aasers fjerde bomskudd formulerer han slik:
– «Når Baksaas orienterer styret i Telenor om saken, har han i prinsippet taushetsplikt om det han får vite som styremedlem i Vimpelcom. Det han informerer om er i prinsippet det samme som er kjent for markedet.»
Dette er en type formalisme som ikke bærer. Hvis et styremedlem har mistanke om at noen ulovlig foregår i et selskap en eier 43 prosent av, plikter et styremedlem å informere den eieren man representere. Nå det Baksaas selv som sitter i styret kan ikke han la være å informere styret ved på henvise til at han ikke kan si noe annet enn det markedet vet eller at det ikke spiller noen rolle siden Tenor ikke har flertall.
Aasers argumenter er så pass tynne at det er grunn til å frykte at de er i ferd med å miste kontrollen over hvordan de vil behandle saken.