Norge kan ikke være bekjent av å redusere u-hjelpen. Vi må gi en prosent av BNI, men det er god grunn til å være mer kritisk til hvordan midlene blir brukt.
Arbeiderpartiet er i «brede forlik»-modus for tiden. I går utfordret Jonas Gahr Støre Erna Solberg til et bredt forlik om å satse på den offentlige skolen, ikke privat skoledrift. Det blir det nok ingen ting av. Skole vil både Ap og Høyre bruke for å profilere seg. Ap, med Trond Giske i spissen, tar mål av seg som å framstå som skolepartiet framfor noen.
Knut Arild Hareide utfordret Støre til å bli med på et skatteforlik i partilederdebatten på NRK. Det var ikke Støre avvisende til. Det er en hard skattedebatt under oppseiling i tilknytning til årets statsbudsjett. Politikerne ser at det er nødvendig å gjøre endringer i skattesystemet. Støre kan være med på et forlik om innretningen eller hovedmodellen for skattesystemet, så kan de ulike partiene være uenige om nivået og belastningen på ulike inntektsgrupperinger.
Det beste utspillet om et bredt forlik denne uka, sto lederen for Stortingets utenrikskomite, Anniken Huitfeldt, for på et seminar under Arendalsuka og i en kronikk i Vårt Land. Hun vil ha en tverrpolitisks samling om at 1 prosent av vår brutto nasjonalinntekt skal gå til utviklingshjelp. De rødgrønne landet til slutt på dette nivået. Regjeringen foreslo i fjor høst å kutte i u-hjelpen. Det satte Venstre og KrF en stopper for.
KrF vil kjempe som løver for at det ikke skal kuttes i bistanden. Venstre-leder Trine Skei Grande mottar Ap-talskvinnens utspill uten særlig begeistring. Hun sier til Vårt Land at hun konstaterer at Ap er for brede forlik når de ikke sitter i regjering, men mot dem når de selv styrer. Venstre står for den u-hjelpspolitikken de står for, sier hun. Hun ønsker tydeligvis ikke å bidra til at Ap får legge premisser for politikken på dette området. Det betyr på ingen måte at hun er rede til å redusere u-hjelpen.
Utenriksminister Børge Brende tar ikke utfordringen fra Ap.
– I år er det lagt opp til at vi skal bruke 1 prosent av BNI til bistand. I Norge har vi i mange år hatt et sterkt fokus på akkurat prosenten, og det kan være viktig. Men spørsmål om hvordan man bruker bistanden har havnet i skyggen, sier han til Vårt Land.
Dette stemmer ikke. Vi har gående en debatt om hvorvidt bevilgningene til u-hjelp gir de resultater vi forventer. Nivå og disposisjon har ikke noe med hverandre å gjøre. Det er mer enn nok gode prosjekter som Norge kan støtte. Det er enormt behov for bistand til mange land. Men vi skal være kritiske til hva vi vil gi støtte til. Vi kan også diskutere om en eller flere klimatiltak kan forsvares å kalles u-hjelp. Poenget er at rike Norge skal gi bort minst en prosent av vår nasjonalinntekt. Noe annet vil være pinlig og fortelle verden at vi lar egoismen i større grad få gjennomslag i våre politiske prioriteringer.