Mandag sa styrelederen takk for seg, og to dager etter pakker administrerende direktør seg ut av kontoret i Helse Midt-Norge. Som eier har Bent Høie rett til å gripe inn når han er misfornøyd. Han gjør det på en overraskende, men effektiv måte.

For kort tid siden sendte Akademikerne et brev til Helsedepartementet der de skriver at administrerende direktør Trond Michael Andersen i Helse Midt-Norge «ikke bør fortsette i sin stilling». De mener han har åpenbare svakheter, at han mangler faglig innsikt og de ser ingen tegn til bedring. I brevet gir de uttrykk for at styret ikke tar situasjonen på alvor og de ber Departementet gripe inn.

Bent Høies folk i Helsedepartementet har nok kjent til problemene en tid. De vokste seg stadig større. Fredag i forrige uke fant Bent Høie at tiden var inne for å ta opp saken med styreleder Marthe Styve Holte. Ifølge Holte presenterte Høie kun en løsning for henne; direktøren måtte gå av. Holte på sin side var lite innstilt på å bli instruert av statsråden om hva styret skulle foreta seg i forhold til direktøren.

VG mener hun nektet å gi direktør Andersen sparken. Holte har nok ikke utelukket at de kunne bli resultatet. Hun ville markert at det er styrets ansvar å ansette og avsette daglig leder. Hun ville ikke ha noe instruksjon fra eieren i et såpass vitalt spørsmål.

Holte har rett. Det er styrets ansvar å ansette og avsette daglig leder. Men i et spørsmål som eieren har ansett som viktig, har hun opptrådt på en måte som har skapt tvil hos eieren om hun ville makte å løse problemene.

En eier har rett til å ha en styreleder som en har tillit til. Derfor kan ikke Holte si noe på at hun blir skiftet ut.

Normalt dialog

Normalt burde en slik sak vært løst ved at Holte hadde bedt om å få noen måneder på seg til å løse problemene. Hun måtte da gått i dialog med ­Andersen for å finne ut av om han var i stand til å ta grep som kunne forbedre situasjonen betraktelig. Vi vet ikke noe om hvilken dialog hun har hatt med direktøren før hun fikk Høie på tråden.

Ola Strand som ble konstituert som styreleder, sier til VG at han ikke har gitt Andersen sparken eller sagt noe til Andersen om at han ikke har tillit til ham. Han vet heller ikke om andre har sagt det til ham. Andersen skriver i sin oppsigelse at han trekker seg fordi han ikke har den nødvendige tillit.

Andersen er en oppegående person. Han trenger ikke ha alt inn med teskje. Han bedømmer situasjonen riktig. Det er en god kvalitet hos en leder. En sjef kan leve med at store grupper av ansatte ikke har tillit til en, men en går fort til grunne uten tillit hos styre og eiere.

Det minner litt om det som skjedde da Øystein Mæland trakk seg som politidirektør. Da meldte justisminister Grete Faremo seg inhabil. Hun sa ikke et vondt ord om Mæland. Men Mæland fikk ikke høre at hun hadde tillit til ham. Det var mer enn nok for Mæland i krisens stund. Uten tillit dør en leder. Derfor er det bedre å ta styringen selv, komme seg ut av dødens posisjon og starte på nytt et annet sted.

Mæland er tilbake som direktør på Ahus. Om man må trekke seg fra en lederjobb, betyr ikke at man ikke kan lykkes i en annen. Ledere lærer faktisk en del av å gå på trynet i blant. Bent Høie har vist handlekraft. Det er unntaket på regelen at en statsråd forlanger overfor en styreleder at de skal sparke administrerende direktør. Dette kan tolkes som om ta skjerper kravene i forhold til styrer. De skal sørge for at virksomheten ledes godt. Det er ikke enkelt i Helse Midt-Norge der det for tiden pågår en intens strid knyttet til bygging av nytt sykehus for Kristiansund og Molde. Det er et vepsebol styret nå skal rekruttere en ny leder til.

Det er spenninger og konflikter i flere helseforetak. Flere kan være fristet til å sende varslingsbrev til statsråden i håp om at han vil ta affære igjen. En slik linje slår Høie neppe inn på. Han grep inn i forhold til Helse Midt-Norge. Det blir nok lenge tid han på nytt griper inn og forlenger at en direktør skal ­sparkes.