Robert Eriksson ble tvunget til å droppe planene om å kutte i sykelønnen, fordi begrunnelsen ikke hang på greip. Et surt nederlag, men det betyr ikke at han tvinges til retrett i de andre sakene hvor han har fått arbeidstakerorganisasjonene på nakken.
Sylvi Listhaug kommer med jevne mellomrom til Stortinget med forslag hun ikke når fram med. Det tar hun ikke så tungt. Hun får markert sitt syn, lagt premisser for debatten og hun kommer noen få skritt i den retningen hun ønsker. Det var det som skjedde i vårens landbruksoppgjør. Nå gjør hun seg klar til kamp mot konsesjonslovene og priskontrollen på gårdsbruk. Mediene kommer nok til å skrive om nederlag igjen. Men noe kommer Listhaug til å oppnå også på dette området. Flere små skritt fordelt utover i tid kan bli et stort steg når hennes innsats som minister en gang skal evalueres.
Listhaug hadde knapt fått satt seg i ministerstolen før de første kollisjonene med bøndene skjedde. Hun beveget seg så visst ikke på gummisåler. Robert Eriksson startet sin ministerkarriere på en mer lavmælt og diplomatisk måte. Han fikk spise bløtkake med parten i arbeidslivet i januar da de feiret at de hadde blitt enige om en ny IA-avtale. Her opptrådte Eriksson som fleksibilitetens selv. Nå fremstår Eriksson for arbeidstakerorganisasjonen som prototypen på en minister de ikke vil ha. Både endringene i Arbeidsmiljøloven og det han foreslår i statsbudsjettet er ille, mener de fagorganisasjonene.
Regjeringen foreslo i statsbudsjettet å heve inntektsgrensen for sykelønnsordningen fra 0,5 G til 1 G. Grunnbeløpet i folketrygden er i dag på 88.000 kroner. De som tjener mellom 44.000 og 88.000 kroner i året, skulle altså mistet retten til sykepenger. Arbeidstakerorganisasjonen, arbeidsgiverorganisasjonene og flertallet på Stortinget vendte tommelen ned for forslaget. Robert Eriksson hadde ikke annet å gjøre enn å droppe forslaget. Dermed må de i Stortinget finne inndekning for 21 millioner kroner som en regnet med å spare.
Det er gode grunner for å kutte i sykelønnen, men det er ikke gode grunner for at dette kun skal ramme de som tjener minst. Eriksson klarte ikke å gi bærekraftige begrunnelse for det. Det ble oppfattet som usosialt. I denne saken har Eriksson vist seg som en dårlig politisk håndverker.
De andre kontroversielle forslagene han har presentert, har han bedre begrunnelser for. Det gjelder også kuttet i barnetillegget til uføre. Hvis han klarer å overbevise Venstre og KrF om at dette skal kompenseres med behovsprøvde støtteordninger knyttet til barnehage og skole eller at det innføres nye graderinger av uføretrygdede, kan en mindre reduksjon i tillegget være til å leve med.
Eriksson bør også være rede til å gjøre endringer knyttet til midlertidige ansettelser og mulighet for økt overtid for at han skal oppnå det han ønsker.
Gerd Kristiansen sier til Dagsavisen at hun tror Eriksson vil ta lærdom av sykelønn-støyen.
– Lærdommen må være at han prater med partene i arbeidslivet før han gjør grep som vil endre norsk arbeidsliv, sier LO-lederen.
Eriksson vet utmerket godt hva LO mener. Når det gjelder endringer i Arbeidsmiljøloven, har Eriksson støtte både fra Venstre og KrF I denne saken er det arbeidstakerorganisasjonene som må lytte og forholde seg til hva et politisk flertall ønsker.
Retretten når det gjelder sykelønn har ikke vist at Eriksson er spesielt god til å lytte. Han hadde ikke ne valg. Eriksson han glede seg over oppslaget i Dagsavisen i dag om at arbeidstakerorganisasjonen ikke har gitt ham opp. De later til å tro at han nå vil ombestemme seg i sak etter sak. Det vil han selvsagt ikke.