Når antallet sosialhjelpsmottakere og utbetalingene skyter i været, er det gode grunner for Robert Eriksson til å trosse motstanden og se om tvungen aktivitetsplikt kan gi bedre resultater.

Da sosial- og arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen i sin tid sa at de som skulle motta sosialhjelp måtte «komme seg opp om morran», vakte det reaksjoner i den rødgrønne leiren. Det var nye toner fra et parti som har kjempet fram menneskers rett til sosiale ytelser. Hanssen fikk høre at han ikke respekterte de som av ulike grunner må motta sosialhjelp. Samfunnet må anta at de mer enn gjerne vil jobbe. De må ikke stemples som «unnasluntrere», fikk Hansen høre. Hanssen holdt på sitt og understreket hvor viktig det var «alle» går for arbeidslinja.

Hanssen ga nye signaler og bidro til å løse opp i en rettighetstenkning som lett fører til passivitet, men det ser ikke ut til å ha ført til store endinger i praksis. Antall sosialhjelpsmottakere og utgifter til sosialhjelp gjorde et kraftig hopp fra 2012 til 2013. Over 120.000 nordmenn mottok økonomisk sosialhjelp – 6000 flere enn året før. I alt utbetalte norske kommuner 5,1 milliarder kroner i sosialhjelp i fjor. Det er over 600 millioner mer enn i 2012.

Plikt til aktivitet

Dette akter arbeidsminister Robert Eriksson å gjøre noe med. Det nytter ikke å si det samme som Bjarne Håkon sa i sin tid. Han må tvinge fram en endret praksis. I juni sendte han ut på høring et forslag om at det skal være en lovpålagt plikt for de som mottar sosialhjelp å være i aktivitet. Hvis de motsetter seg det, skal ytelsene de mottar reduseres. Mennesker som er for syke til å aktivisere seg, skal selvsagt slippe unna kravet.

En rekke av de instansene som har sendt inn høringssvar, er negative. KS viser til at en rekke kommuner allerede har innført ordningen og at en evalueringsrapport ikke påviser noen sammenheng mellom krav til aktivitet og redusert bruk av sosialhjelp. De hevder Erikssons pålegg vil bety mer byråkrati og vil koste kommunene en halv milliard kroner. De tror ikke det i praksis er mulig å redusere stønaden.

Nav, Barneombudet, Rådet for psykisk helse, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Attføringsbedriftene i NHO, arbeidstakerorganisasjonene Unio og Fagforbundet er negative.

Helsetilsynet er bekymret for at tilbudet til aktivitet som sosialhjelpsmottakerne møter ikke vil være godt nok. Tilsynet mener kommunene arbeider lite systematisk med å kartlegge søkeres behov og situasjon.

– Jeg holder fast ved at aktivitetsplikt bør bli innført i alle kommuner. Dette handler om at det offentlige må bry seg om dem som faller utenfor og gi dem et skikkelig tilbud, sier Eriksson til NTB etter å ha blitt møtt med all kritikken.

Tvangsarbeid

Målet er en enig om. Det springende punktet er om man får folk i arbeid ved å «innføre tvangsarbeid» som forslaget omtales som i en del arbeidstakersammenhenger.

Økningen i antallet sosialhjelpsmottakere er stort problem. Det er en betydelig fare for at den medisinen Eriksson har tro på ikke virker i praksis, men det skader ikke å forsøke de grepene Eriksson er overbevist om. Hvis kritikere har rett, bør ikke Eriksson drøye med å skrote den loven han nå vil innføre. Han var i vinter med på en IA-avtale som er langt mindre byråkratisk enn den forrige. Det var i tråd med regjeringens mål om å redusere byråkratiet. Det er et tankekors at Eriksson nå blir kritisert for å rulle ut mer byråkrati. Han skaffer seg en fallhøyde som er faretruende.

Erikssons forslag har sammenheng med forslaget om at heller ikke uføre bør ses på som arbeidsudyktige. Blant landets uføre er det en betydelig mengde restarbeidsevne. Uføre bør også være i aktivitet på det nivået de makter.

I framtiden vil kommunene mangle arbeidskraft på flere områder, særlig innen helse og omsorg. Vi må tenke nytt om hvem som kan gjøre en innsats i en del av en stilling over en periode. En må ha noe igjen for å være i aktivitet. Det viktigste er dog at en gjennom å være aktiv opprettholder den personlige beredskapen som trengs for å komme seg i jobb.