EUs dilemma

EU-lederne later som om det er de som dikterer premissene som Aleksi Tsipras må operere ut fra. Så enkelt er det ikke. De kan være i ferd med å miste kontrollen i det systemet de ha bygget opp.

Aleksis Tsipras har både før og etter valgseieren søndag fått krystallklare beskjeder fra dem som sitter med makten i EU: Han kan bare glemme å få ettergitt noen av gjelden som Hellas har opparbeidet seg. Også Jonas Gahr Støre ser ut til å akseptere denne linjen fra EU.

«Gjelden blir ikke borte med dette valget, og låneprogrammet blir stående. Det må være enighet på begge sider for å endre begge deler. Det blir en stor test på EU-ledernes klokskap og det greske demokratiets klokskap», uttalte han til NTB etter at valgresultatet ble kjent i går kveld.

Klokskap er et nøkkelord for Støre. Det kan bety kompromiss. Det er kommet signaler fra folk som kjenner EU-systemet godt at Hellas ikke kan regne med å få redusert gjelden, men at de kan få lenger avbetalingstid og lavere rente, i den grad det er noen renter på gjeld for tiden. Det betyr at Tsipras må komme tilbake til sine velger med småpenger og fortelle at sparepolitikken skal fortsette.

Det holder ikke for Tsipras og Syriza. De mangler riktignok støtte fra en eller to representanter for å få flertall i parlamentet. Dert betyr at Tsipras ikke har den handlefrihet han trenger. Før han møter EU, må han få klarhet i hvor smertegrensene hos de han er avhengig går.

Vil ikke droppe euroen

Tsipras sier han ikke ønsker at Hellas skal forlate EU eller droppe euroen. Han ønsker ikke å framstå som en opprører mot systemet. Han vil ha forståelse for at Hellas ikke kan komme seg opp av grøfta uten å få slettet gjeld. Det har han rett i. Hellas fikk ettergitt noe gjeld i 2010 og de fikk oppta nye lån for å unngå konkurs. Men gjeldsbyrden i dag er høyere enn i 2010. Selv om Hellas strammer inn og strammer inn, øker gjelden og Hellas synker lenger ned i elendigheten. Hellas er i like liten grad som resten av EU i stand til å oppnå en vekst i økonomien som kan bidra til at man kan kvitte seg med gjeld. «Stram inn enda mer», er beskjeden fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF). De vil altså at Aleksis Tsipras skal administrere økt elendighet for å få utbetalt nye lån.

Skal Tsipras komme noen vei, må ha gjøre det klart overfor EU-lederne at han er rede til å droppe euroen. Det vil skape en ny situasjon. Da må de som har gitt lån til Hellas ta et tap. Det kan bidra til at de blir med forhandlingsvillige med hensyn til å ettergi gjeld. Ingen vet hvordan finansmarkedene vil reagere på at Hellas trer ut av euroene. Vi vet heller ikke om EU og IMF vil ha ulikt syn på hvordan krisen i Hellas skal løses.

For Syriza handler det ikke bare om Hellas. De mener EUs rådende «kuttpolitikk» har spilt falitt. Det er de ikke alene om, men Hellas vil neppe klare å bevege EU slik at det kan hjelpe dem. Hellas trenger tilførsel av ny kapital innen 1.mars. De har tiden fram til det til å finne en løsning for sin egen del.

Den beste løsningen for Hellas, vil være å komme seg ut av euroen og få til en finansiering for en periode inntil de kan få komme seg på fote igjen. Det spørs om IMF vil medvirke. Men kan andre stater med kapital ha interesse av å bidra med kriselån til Hellas. Hva med Norge?

Før Syriza våger å droppe euroen, må en få beregnet hva som vil bli virkningen på kort og lang sikt. Det kan være Tsipras får det greske folk med seg på en alvorlig hestekur dersom de er ganske sikre på at det vil bli merkbart bedre etter hvert.

Storbritannias David Cameron er bekymret for at EU ikke skal klare å løse sine problemer. Jonas Gahr Støre etterlyser klokskap. Det må bety at betyr at EU må tillate Hellas å gå en annen vei enn de har staket ut. Da må nok Hellas forlater euroen. Da blir Hellas et EU-land med egen valuta. Det kan bli redningen for EU at flere land velger å forbli i EU, men uten å være bastet og bundet på hender og føtter som en blir i det øyeblikket en underlegger seg euroen. Det hadde Hellas i sin tid store fordeler av. De hadde se som lånte Hellas penger også. Så lenge det varte.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *