Kristin Skogen Lund har samme posisjon i leder-Norge som Marit Bjørgen og Therese Johaug har i langrenn. Hun representerer jevnheten selv og kan gå for gull på alle distanser. En må nærmest bruke lupe eller høyt utviklede måleinstrumenter for å avdekke svakheter.
I vår artikkelserie Toppsjefen får NHO-sjefen plass på pallen i konkurransen om å være blant landets beste ledere. Det er bare Rune Bjerke som har fått flere poeng enn henne. Bjerke hadde ikke fått like god score i dag, fordi DNB har fått svekket sitt omdømme på grunn av de tvilsomme spareproduktene banken har solgt. Han er også mer omstridt internt enn han var, etter nedbemanning og en del uheldige medieuttalelser.
Skogen Lund slår ut alle andre på jevnhet. Hun scorer mellom 8 og 9 på alle kriteriene. Det er temmelig unormalt. Det normale er at ledere som har noen sterke sider, har tilsvarende svake, nærmest som en slags motpol. Ledere som er gode på resultater, som driver igjennom omstilling og bruker makt når det er nødvendig, får ofte lav score på evne til å løse konflikter på en god måte. Ikke Skogen Lund. Hun klarer seg meget godt der også.
Den som leverer godt på resultater, omstilling og innovasjon og bruker makt når man må, blir gjerne beskyldt for å opptre som en «kald fisk». Ikke Kristin Skogen Lund. Det er ikke et snev av kulde over henne. Hun kan bruke øksa når det er påkrevd. Men hun klarer samtidig å skape et inntrykk av at hun er på «de svakes» parti når det må tas tøffe tak. Skogen Lund blir lei seg når hun må bruke makt mot mennesker.
Skogen Lund vil det skal være god stemning, raushet, åpenhet og tillit. Det er hennes strategi, for ikke å si varemerke. Det er ikke en smart taktikk hun har lært seg. Hun er slik, både flink og gøyal. Hun jatter ikke med. Hun kan synge ut og tåler å bli motsagt. Hun har imidlertid den viljen og evnen til dialog som Jonas Gahr Støre er så opptatt av. Skogen Lund argumenterer og argumenterer og går ikke i lås før hun må fatte en beslutning. Da er hun tydelig.
Kirstin Skolen Lund er en dominerende person i positiv forstand. Hadde hun vært i nærheten at Märtha Louise hadde prinsessen garantert sagt at hun hadde følt mye energi og positive vibrasjoner i rommet. Det er en del som ikke finner ord for hvor utmerket Skogen Lund er som leder.
Skogen Lund har driv og engasjement. Hun er god på å forankre egne ideer i de behov virksomheten har. Hun rir ikke kjepphester eller brisker seg med egne ideer. Skogen Lund sørger for forankring, dermed framstår hun med troverdighet og som en som er besjelet av det ansvaret hun har påtatt seg.
Mange kvinnelige ledere er gode til å se og ta hensyn til ulike sider ved en sak. Menn er gjerne litt enkle og endimensjonale av seg. Kloke ledere er opptatt av å balansere ulike hensyn til hverandre. Balanse er en grunntrekk i Skogens Lunds personlighet. Hun vet å kjenne på seg hvor grenser går. Hun utøver et balansert lederskap, men det er ikke noe «stuck in the middle» over henne, ikke svada og på den ene og den andre siden. Det er ikke stillstand der hun beveger seg. Det kommer av at hun er et praktisk handlingsmenneske. Hun fokuserer på å få gjort det som gjøres må. Der er hun gjerne i front, framfor å trekke seg tilbake til de teoretiske, prinsipielle sfærer.
Det er mange meninger om NHO. Skogen Lund er satt til å mene det organisasjonen mener. Det plager henne ikke. Hun fremtrer som dyktig og tydelig når det gjelder å fremme NHOs syn. Hun scorer høyt på verdiorientering og etisk bevissthet, og bidrar utvilsomt til å gi NHO et positivt omdømme.
Når store bedrifter skal ha nye ledere framover, kommer Skogen Lunds navn til å bli nevnt. Men det er slett ikke sikkert hun blir en foretrukket kandidat i store bedrifter. Det er slutt på den tiden da man trodde gode ledere kunne lede hva som helst. Hun blir nok ikke sjef i Statoil.