Konsulentbølgen

Det er med konsulenter som med medisin, den slags bør en ikke bruke i utrengsmål, en bør vokte seg for bivirkninger og en bør ikke bli avhengig.

Ukeavisen Ledelse lanserer sitt nye månedsmagasin i dag. I LEDELSE er hovedtemaet i det første nummeret konsulentbransjen. Det går over 30 sider – og her er lederartikkelen.

Det er med konsulenter som med medisin, den slags bør en ikke bruke i utrengsmål, en bør vokte seg for bivirkninger og en bør ikke bli avhengig. Det beste er å klare seg for egen maskin så lenge som mulig uten å måtte «tilføre seg store mengder konsulentpiller» før det er nødvendig.

Dagens virkelighet krever såpass med kompetanse på diverse plan, at det er umulig å ha all den kompetanse en trenger på den ordinære lønningslisten. De fleste må leie inn spisskompetanse. Den enkelte bedrift eller etat må finne ut hva en er mest tjent med. Det finnes ingen fasit.

Men det må være lov å undre seg over en del av konsulentbruken. Næringsminister Monica Mæland tauet inn McKinsey for bistå med utarbeidelse av eierskapsmeldingen hun la fram på forsommeren. Eierskapsmeldingen var på 122 sider. Rapporten fra Mckinsey som danner basis for tre av kapitlene var på 47 sider. Dette burde departementets folk klart selv. De har jo utvidet staben i Næringsdepartementet for å kunne drive en mer aktiv styring der staten har vesentlige eierinteresser. En kan begynne å lure på om de ha fått inn folk som maser om å få bruke konsulenter framfor å gjøre jobben selv. Mest sannsynlig er det Monica Mæland eller ledelsen i departementet som ønsker å framstå som profesjonell. Derfor blir «verdens beste» hentet inn til å gjøre en jobb Mælands egne embetsmenn burde klart selv. At departementet kjøper inn spisskompetanse for å vurdere kompliserte spørsmål, er noe annet. Det er ingen som forventer at de skal holde seg med all den juridiske kompetanse som trengs. Men stortingsmeldinger har vi da tradisjon for at embetsverket fikser selv.

Det er grunn til å advare mot den voldsomme økningen i konsulentbruken i offentlig sektor. Det er særlig kommunikasjonsrådgivere som taues inn til oppdrag som oppdragsgiver burde klart selv. En kommune eller et fylke bør ikke bruke hundretusener på å påvirke stortingspolitikere, for eksempel. Standard politikk bør skje gjennom politiske kanaler.

Penger gir politisk makt. Den konsulentbølgen som ruller inn over offentlig sektor, fører til at de som har mest penger får et større forsprang i kampen for å tiltrekke seg beslutningstakernes oppmerksomhet. Dette er ikke konsulentbransjens ansvar. De utfører de tjenestene det er etterspørsel etter. Det er politikeren som må sette begrensinger og regler for bruken av konsulenter.

Konsulenter har det med å anlegge en «verdensmestermine». De skal jo selge sine unike tjenester og vil gjerne fremstå som særdeles glupe og erfarne. En bør ikke la seg lure. Om man tauer inn konsulenter bør også det de kommer med, om de er aldri så dyktige, tas med en klype salt. For konsulenten kommer utenfra. Innspill utenfra er alltid verdifullt, men det er viktig at de som har skoene på, som kjenner kulturen og har virksomheten under huden, vurderer kritisk det konsulenter bringer til torgs.

Vi er ikke tjent med at det i praksis er beslutninger som settes ut på anbud. Beslutninger krever eierskap. De må vokse fram hos de som har ansvar for konsekvensene av de beslutningene som fattes.
I det nye magasinet som Ukeavisen Ledelse gir ut, vil vi hver gang dukke ned i et tema og belyse det ut fra et samfunnsmessig, økonomisk og ledelsesmessig perspektiv. I dette nummeret er det konsulentbransjen vi tar for oss. I neste utgave som kommer om en måned, henter vi fram ulike perspektiver ut fra stikkordet «endring».

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *