Mat for Isaksen

Når rektor og lærere får større muligheter til å samarbeide seg fram til lokale løsninger, og hvis Torbjørn Røe Isaksen tar fram øksa og gyver løs på rapporterings- og styringsbyråkratiet, kan det bli bedre skole av det.

Utdanningsforbundet har vunnet en seier, men den er ikke knusende. KS har vært på retrett siden de i vinter gjorde det klart at det etter deres mening ville være best om lærerne hadde hatt fem ukers ferie og jobbet 37,5 timers uke som andre folk. Det var omtrent det de sa. «Der slapp de katta ut av sekken», ble det sagt på lærerværelsene rundt omkring. De bestemte seg for å kjempe mot en slik utvikling av skolen og læreryrket til krampa tok dem. Det har de vitterlig gjort.

Motviljen mot mer styring fra arbeidsgivers side var sterkere enn ledelsen i forbundet hadde forestilt seg. Lederen Ragnhild Lied ble satt kraftig på plass av sine egne da forhandlingsresultatet hun anbefalte ble vraket i uravstemningen med et overveldende flertall. I går sto kritiske medlemmer fram og sa det var nødvendig å vurdere om hun har medlemmenes tillit. Det er naturlig at de tar en runde på det. Det er omtrent som når partier gjør det dårlig i valg. Da er det alltid noen som mener partilederen burde ha gjort det bedre. Noen ganger skjer det at partilederen må gå. Men hvis lærerne tror de kommer bedre ut av det med å skrifte ut lederen sin, tar de feil. Problemet er ikke lederen. Lied har dessuten gjort det ganske bra som streikegeneral. Noen husker «No fish Olsen» under forhandlingene med EU for vel 20 år siden. Han hadde ikke en eneste fisk å gi bort. Ragnhild Lied har gjort det klart overfor KS og offentligheten at hun ikke er med på å frata lærerne et eneste minutt av den tiden de selv har rett til å disponere over.

Men det er det som kommer til å skje i praksis. Det skjer ingen endringer på dette punktet i den sentrale arbeidsavtalen, men det legges opp til at det kan avtales andre ordninger sentralt. Det betyr at rektor og lærerne på en skole kan bli enige om å tilbringe mer tid på skolen. Så flere steder kan det i praksis bli slik at lærerne er på skolen i normal arbeidstid. Men det er en vesentlig forskjell på om dette skjer som en frivillig ordning eller det er noe som tres ned over hodet på en. Skal lærerne tilbringe mer tid på skolen, vil de få innflytelse over hva de skal bruke tiden til. Rektor må altså ha gode grunner for at de skal bruke mer tid i team istedenfor å holde på for seg selv.

Rektor utfordres til et bevisst, målstyrt lederskap. Lærerne utfordres til å bidra til hvordan skolen kan bli bedre. Dette kan det komme noe positivt ut av.

Utdanningsforbundet ønsker som de fleste fagforeninger å ha mye, for ikke å si mest mulig, sentral styring. Nå har de gått med på å miste kontrollen over hvordan arbeidstiden utvikler seg. Praksis kan utvikle seg ulikt på skolene. Det er til å leve med. Det er viktig at fagforeningene i dag ikke kjører fram sentrale standard-løsninger over alt. Arbeidslivet i dag må rettes mer inn mot arbeidstakernes ulike behov og ønsker. De gode løsninger finnes lokalt. De beste løsningene finner den enkelte arbeidstaker sammen med sin leder.

Det kan også komme noe positivt ut av brevet KS og Utdanningsforbundet har sendt til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. De ber om en sterkere satsing på etter- og videreutdanning, mer penger for å bedre lærernes fysiske arbeidsforhold, bidrag til en ordning med veiledning for nyutdannede lærere, en undersøkelse av om elevene får den undervisning de skal ha av en lærer med de nødvendige kvalifikasjoner og en kartlegging av tidstyver som gjør at lærere får mindre tid til undervisning og kontakt med elevene.

Isaksen vil neppe være imot noe av dette, men han må finne dekning i budsjettet. Det Isaksen kan bidra til er å avbyråkratisere norsk skole. Det et bortimot gratis.

Streiken bør være en tankevekker både for Isaksen og skolepolitikere både på stat og kommuneplan. En når ikke målene for skolen med så mye misnøye og frustrasjon blant de som skal gjøre jobben. Isaksen bør ta initiativ til en nyorientering av skolepolitikken om regjeringen skal lykkes med å nå sine mål. Han kan begynne med å ta grep som gjør at lærere kan bruke mindre tid på rapportering. Isaksen må sørge for at lærerne i løpet av skoleåret kan si «Nå skjer det noe. Det er nye takter på gang». Intet mindre enn det forventes det av lektorsønnen Isaksen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *